Czesław Mordowicz
| Czesław Mordowicz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. aug. 1919 Mława[1] | ||
| Død | 28. okt. 2001 (82 år) | ||
Czesław Mordowicz (født 2. august 1919 i Mława i Polen, død 28. oktober 2001 i Toronto i Canada) var en polsk jøde som sammen med Arnošt Rosin rømte fra konsentrasjonsleiren Auschwitz i det tyskokkuperte Polen den 27. mai 1944, under de pågående jødeutryddelser der. En syv-siders rapport diktert av Mordowicz og Rosin ble i tilslutning til Vrba–Wetzler-rapporten og en rapport fra Jerzy Tabeau samlet kjent som Auschwitz-protokollene, og gav detaljerte skildringer om massemordet som fant sted inne i leiren.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Czesław Mordowicz ble født til skuespillerinnen Anna Wicińska og hennes ektemann Herman Mordowicz, en kornhandler.[3]
Flukt fra Auschwitz[rediger | rediger kilde]
Den 27. mai 1944 rømte Mordowicz (fange nr. 84216) fra Auschwitz i tysk-okkuperte Polen til Slovakia, sammen med Arnošt Rosin (nr. 29858), opprinnelig fra Snina i Slovakia.[4] De ankom Slovakia den 6. juni[2] og dikterte sin beretning til Oskar Krasniansky fra det slovakiske jøderåd i hjemmet til Boby Reich, i hans hjem i Liptovský Mikuláš. I april samme år hadde Rudolf Vrba og Alfréd Wetzler diktert Vrba–Wetzler-rapporten til Krasniansky etter deres flukt fra Auschwitz.[4] Mordowicz og Rosin bekreftet detaljene Vrba og Wetzler hadde gitt. De fortalte også Krasniansky at mellom 15. og 27. mai hadde 100.000 ungarske jøder ankommet Auschwitz og de fleste hadde blitt gasset ved ankomst.[2]
Opprør og gjeninternering i Auschwitz[rediger | rediger kilde]
I august 1944 startet slovakiske partisaner sitt store opprør mot den nazikollaborerende slovakiske stat, og som følge av dette invaderte tyskerne landet. Mordowicz var blant de arresterte. Han ble returnert til Auschwitz, men SS gjenkjente ham ikke, noe som reddet livet hans. Han ble sendt til en annen leir, og overlevde. Både Mordowicz og Rosin overlevde krigen.[5]
Tiår senere beskrev Mordowicz sin innsats for å advare andre passasjerer på toget til Auschwitz om at de ville ble tatt av dage, og burde prøve å hoppe av. Passasjerene begynte å rope og banke på dørene, fortalte han en intervjuer, som vaktene svarte med å slå ham. Deretter tygget han av tatoveringen med fangenummeret sitt, i håp om at SS i Auschwitz ikke ville være i stand til å identifisere ham.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1073317900, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Fleming, Michael (2014). Auschwitz, the Allies and Censorship of the Holocaust. Cambridge: Cambridge University Press. s. 230.
- ^ Tu Thanh Ha (4. juli 2018). Auschwitz escapee told the world about Nazi genocide". The Globe and Mail.
- ^ a b Braham, Randolph L. (2016b). The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary. 2. New York: Columbia University Press. s. 961. ISBN 978-0880337113.
- ^ Świebocki, Henryk (2000). «Escapes from the Camp». Auschwitz, 1940–1945. Central Issues in the History of the Camp. Volume IV: The Resistance Movement. Oświęcim: Auschwitz-Birkenau State Museum. s. 227–228 (192–235).
- ^ Mordowicz, Czeslaw (24 October 1995 and 30 October 1996). "Interview with Czeslaw Mordowicz". The Jeff and Toby Herr Oral History Archive, United States Holocaust Memorial Museum (English transcript, s. 72ff).