Four Courts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Four Courts slik den fremstår etter gjenoppbyggingen 1922–1932

Four Courts (irsk Na Ceithre Cúirteanna) er den øverste rettsbygningen i Irland. Den ligger ved elven Liffey i Dublin, og rommer Supreme Court, High Court og Central Criminal Court.

Bygningen ble reist mellom 1792 og 1802 av James Gandon, som også bygde Custom House. Den rommet opprinnelig fire domstoler (courts): Chancery, King's Bench, Exchequer og Common Pleas, og fikk derfor sitt navn. På grunn av en omfattende endring i rettssystemet på slutten av det 19. århundre ble disse domstolene erstattet av andre institusjoner, men bygningen beholdt sitt gamle navn. De nye domstolene var der inntil 1924, da Den irske fristaten erstattet det britiske systemet med et nytt irsk rettssystem.

Under påskeopprøret i 1916 tok Ned Daly med sin 1. bataljon kontroll over bygningen. Britisk artilleri ødela store deler av Dublins sentrum, men Four Courts kom nesten uskadd fra det.

I 1922 ble bygningen igjen åsted for et opprør, da Rory O'Connor og omkring 200 IRA-medlemmer som var motstandere av den anglo-irske traktat tok kontroll over Four Courts. Den 28. juni samme år beordret Michael Collins artilleribeskytning av bygningen, som ble svært ødelagt. Den 30. juni ble en stor eksplosjon utløst i den vestlige fløyen, hvilket førte til at Irish Public Records Office, med dokumenter fra nesten tusen års irsk historie, ble fullstendig ødelagt.

Deretter var domstolene i et tiår plassert i Dublin Castle, det gamle britiske administrasjonssenteret i Dublin. I 1932 var Four Courts ferdig restaurert, og de kunne flytte inn igjen. Opprinnelig hadde bygningen vært rikt dekorert, men dels på grunn av pengemangel og dels fordi planene hadde blitt ødelagt da arkivet gikk i luften, ble disse dekorasjonene ikke gjenskapt. De to sidefløyene ble flyttet litt inn fra elven, fordi fortauene hadde vært altfor smale. Denne endringen, samt at pipene ble fjernet, tok bort en del av det enhetlige preget Gandons design hadde hatt.

På utsiden kan man fortsatt se kulehull fra 1922, som ble beholdt for å bevare minnet om bygningens, byens og landets historie.

Se også[rediger | rediger kilde]