Cristerokrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cristeros mexicanske flagg hadde symboler som refererte til Kristus, kongen og Vår frue av Guadalupe
Cristeros-gruppe i 1928
Cristeros (katolske opprøre) hengt i Jalisco

Cristerokrigen eller Cristero-opprøret var et militært opprør i Mexico i årene 1926 og 1929 innenfor den meksikanske revolusjon. Bakgrunnen var i første rekke forfølgelsen av de katolske prestene. Opprørerne kalte seg selv for Cristeros fordi de kjempet for Kristus.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konflikt hadde sin bakgrunn i da Mexico i 1917 gjorde store endringer i sin grunnlov (Constitución Política de los Estados Unidos Mexicanos de 1917) hvor staten ble sekulær. Religiøs ordener ble forbudt, religiøse handlinger ble forbudt utenfor egne bygninger, som imidlertid var blitt konfiskert av staten, og prestenes virke ble sterkt begrenset. Mange av disse forordningene ble innledningsvis ikke håndhevet særlig strengt, og president på dette tidspunktet var Venustiano Carranza. Men han ble avsatt i et kupp av Álvaro Obregón, og da Plutarco Elías Calles overtok som president i 1924, begynte han å følge lovens bokstav, og innførte lover som forbød prestene å kritisere regjeringen offentlig.

I tillegg ble regjeringen upopulær i mange kretser ved å innføre en jordreform som rammet mange.

Alt dette førte til en en politisk og kulturell samling av katolikkene, og innledet en boikott av regjeringen. De sluttet til og med å holde messe. I 1926 hadde dette gått så langt at det ble organisert væpnede grupper.

Opprøret[rediger | rediger kilde]

I august 1926 begynte væpnede grupper å beskyte politi og gendarmeri. Ved et tilfelle søkte gruppen tilflukt i en kirke som senere ble stormet med mange drepte inne i kirken, noe som vakte sterke reaksjoner. Myndighetene forsøkte å undertrykke protestene, men resultatet ble at flere sluttet seg til opprøret.

René Capistrán Garza ble en av opprørslederne. Han utstedte et manifest av 1. januar 1927, med navn A la Nación («Til nasjonen») hvor det ble deklarert opprør.

Opprørerne kamprop var ¡Viva Cristo Rey! ¡Viva la Virgen de Guadalupe! («Leve Kristus kongen! Leve Vår frue av Guadalupe»).

Opprørerne hadde innledningsvis store framganger, men led under manglende militær skolering og militære forsyninger og utstyr. Men 23. februar 1927 beseiret de likefullt regjeringens tropper i San Francisco del Rincón i Guanajuato. I 1928 besto styrken av opp mot 10 000 kvinner og menn. Under et opprør internt i hæren forsøkte opprørerne å vinne en avgjørende seier, men det mislyktes. Etter hvert oppsto det også en splittelse internt i Cristeros.

Spesielt vant los Cristeros støtte i befolkningen i delstater som Jalisco og Michoacán, hvor tradisjonell katolsk moral sto sterkt. I deler av perioden kontrollerte Los Cristeros hele Los Altos-regionen i Jalisco.

Avslutningen[rediger | rediger kilde]

Etter hvert kom det i gang forhandlinger mellom regjeringen og opprørerne, som kom til en avslutning i 1929. Regjeringen holdt stort sett bestemmelsen i fredsavtalen, bortsett fra at det ble henrettet 500 Christos-ledere og 5 000 tilhengere til tross for at det var lovet amnesti. Flere av disse ble av paven erklært som martyrer og helligkåret. Alle har felles festdag 21. mai. Den mest kjente er Miguel Agustín Pro.

Se også[rediger | rediger kilde]