Conns syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Conns syndrom (engelsk: Primary aldosteronism eller Conn's syndrome) er en sykdom som skyldes overproduksjon av hormonet aldosteron fra en godartet svulst i binyrene. De som rammes av sykdommen er vanligvis mellom 30 og 50 år, og det er litt flere kvinner enn menn som blir syke. Conns syndrom har fått sitt navn etter den amerikanske endokrinologen Jerome W. Conn (1907–1994), som var den første beskrev syndromet i 1955.[1]

Årsaksforhold[rediger | rediger kilde]

Utvikling av Conns syndrom kan ha sin bakgrunn i jevnt fordelt overproduksjon av aldosteron i begge binyrene eller i en knute i den ene binyren. Aldosteron er et hormon som er viktig for saltbalansen (først og fremst natrium og kalium) i kroppen og som stimulerer nyrene til å holde natrium tilbake i kroppen og øke utskillingen av kalium.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Conns syndrom er ofte symptomfritt i tidlige stadier, men på et senere tidspunkt kan de syke føle hodepine, følelsesløshet i ben, føtter eller hender, muskelsvakhet, uregelmessig hjerterytme og/eller ubehag i beina. Sykdommen fører også til forsterket tørste, personen drikker og urinerer mer. Prikking i huden Angst og depresjon kan forekomme. Skjelving av hendene. Symptomene er ofte mer framtredende når det er varmt i været på grunn av svette. En pasient behøver ikke ha alle disse symptomene, flere vil komme etterhvert som sykdommen blir mer framtredende. Blodtrykket vil også øke pga økt væskeoppsamling i kroppen, og for noen vil kroppsvekten øke.

Kliniske tegn[rediger | rediger kilde]

Pasienter med Conns syndrom har økt blodtrykk, ofte mye høyere, og for lavt kaliuminnhold i blodet (ofte under 3 mmol/l), og til tider økt mengde natrium i blodet. Typisk er diastolisk blodtrykk over 100-110. Blodtrykket påvirkes i stor grad av saltinnholdet i kosten. En omlegging av kostholdet slik at maten pr døgn inneholder 1500 mg natrium eller mindre, og kaliuminntak på ca. 4000 mg vil føre til at symptomene av sykdommen i stor grad reduseres.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Diagnosen stilles dels ved å utelukke andre årsaker til økt blodtrykk, som for eksempel forsnevring av nyrearterie. Dette undersøkes ved radiologisk undersøkelse av nyrene med kontrastvæske. Vanligvis vil en knute som overproduserer aldosteron bli fjernet ved hjelp av kirurgiske inngrep. En mer diffus overproduksjon av aldosteron i begge binyrer blir behandlet med medisiner. I situasjoner der spesielle grunner gjør operasjon utilrådelig brukes også medisiner. De brukte medisinene er såkalte aldosteronantagonister som hemmer effektene av aldosteron. Altså blir ikke nivået av aldosteron i kroppen lavere med denne behandlingsmetoden. Forholdstallet mellom aldosteron og renin brukes for å avgjøre om en pasient har Conns eller ikke. Et kosthold med svært lavt nivå av natrium, helst under 1500 mg pr dag og kaliumrik mat ca. 4000 mg pr dag vil redusere blodtrykk og øvrige symptomer. Det vil ta en viss tid før kaliumlagrene bygges opp.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Conn JW, Louis LH (1955). «Primary aldosteronism: a new clinical entity». Trans. Assoc. Am. Physicians, 68, s. 215–31; discussion, 231–3. PMID 13299331. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]