Connétable de France

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joyoud blir 2. oktober 1369 presentert for Bertrand du Guesclin, Connétable de France

Connétable de France (latin: comes stabulari «stallbror») («konstabel av Frankrike») var i middelalderen det høyeste militære embete og militær øverstkommanderende i Frankrike. Vedkommende hadde i teorien som kongens stedfortreder en høyere rang og myndighet enn alle de øvrige adelsmenn, og var kun underlagt kongen. I virkeligheten kunne det være gnisninger dersom eksempelvis connétable de France var av lavadelig slekt. Dette var en av flere faktorer som bidro til det franske nederlaget i slaget ved Agincourt i 1415.

Embedet ble opprettet første gang i 1060 av Philip I, og den første som bar tittelen var Alberic. I 1627 ble embetet lagt ned av Richelieu og erstattet av Doyen des maréchaux, den eldste marskalk av Frankrike, og hadde etter dette kun seremoniell betydning.

Connétables symbol var et kunstferdig utformet sverd, som var i en blå skjede utsmykket med liljer (fleur-de-lis). Tradisjonelt ble sverdet overrakt i forbindelse med innsettelsen i embedet.[1]

Connétables de France 1060 – 1626[rediger | rediger kilde]

NB: I enkelte perioder var det ikke utnevnt noen Connétable.

Huset Capet
  • Alberic 1060–1065
  • Balberic 1065–1069
  • Gauthier 1069–1071
  • Adelelme 1071–1075
  • Adam 1075–1085
  • Thibaut, Seigneur de Montmorency 1085–1107
  • Gaston de Chanmont 1107–1108
  • Hugues le Borgne de Chanmont 1108–1135
  • Mathieu de Montmorency (d. 1160) 1138–?
  • Simon de Neauphle-le-Chateau 1165–?
  • Raoul de Clermont (d. 1191) 1174–1194
  • Dreux IV de Mello (1148–1218) 1194–1218
  • Mathieu I LeGrand Baron de Montmorency (d. 1231) 1218–1231
  • Amaury VI de Montfort (d. 1249) 1231–1240
  • Humbert V de Beaujeu (d. 1250) 1240–1248
  • Gilles II de Trasignies (d. 1275) 1248–1277
  • Humbert VI de Beaujeu (d. 1285) 1277
  • Raoul II de Clermin (d. 1302) 1277–1307
  • Gaucher de Chatillon (1249–1329) 1307–1329
Huset Valois
  • Raoul I av Brienne, greve av Eu og Guînes (d. 1344) 1329–1344
  • Raoul II av Brienne, greve av Eu og Guînes (henrettet for forræderi 1350) 1344–1350, krigsfange i England, men henrettet umiddelbart er sin hjemkomst til Paris.
  • Charles de la Cerda (d. 1354) 1350–1354
  • Jacob I, greve av La Marche (1319–1362) 1354–1356
  • Valther VI av Brienne (c. 1304–1356, drept i slaget ved Poitiers 1356)
  • Robert Morean de Fiennes (1308–1372) 1356–1370
  • Bertrand du Guesclin (1320–1380) 1370–1380
  • Olivier IV de Clisson (1336–1407) 1380–1392
  • Philip av Artois, greve av Eu (1358–1397) 1392–1397
  • Louis de Sancerre (1341–1402) 1397–1402
  • Charles d'Albret, Comte de Dreux (d. 1415, drept i slaget ved Agincourt). Tjentegjorde i to omganger: 1402–1411 og 1413–1415
  • Waleran III av Luxembourg, greve av Ligny (d. 1413) 1411–1413
  • Bernard VII, greve av Armagnac (d. 1418) 1415–1418
  • Karl II, hertug av Lorraine (1365–1431) 1418–1425
  • John Stewart, jarl av Buchan (f. ca. 1381– drept i slaget ved Verneuil 1424) tjente 1424
  • Arthur III, hertug av Bretagne (Arthur de Richemont)(1393–1458) 1425–?
  • Louis de Luxembourg, greve av Saint-Pol (1418–1475) 1465–?
  • Jean II le Bon de Bourbon (1426–1488) 1483
  • Charles III, hertug av Bourbon (1490–1527, drept under plyndringen av Roma 1527). 1518–1523
  • Anne de Montmorency, Grand Maitre de France (1492–1567, drept i slaget ved Saint-Denis) 1538–1567
Huset Bourbon
  • Henri I de Montmorency (1570–1621) 1593–1621
  • Charles d'Albert, duc de Luynes (1621), 1621
  • François de Bonne, duc de Lesdiguières, Marskalk av Frankrike (1543–1636) 1622–1626 den siste connétable de France.

Henrik VI av England som gjorde krav på Frankrikes krone utnevnte John Talbot, 1. jarl av Shrewsbury til connétable de France 1445.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slater, Stephen: The Complete Book of Heraldry, side 172, Lorenz, 2002, ISBN 0-7548-1062-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]