Comédie-Italienne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Comédie-Italienne
LandFrankrike
StedParis
Kart
Kart
Comédie-Italienne
48°50′25″N 2°19′26″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Comédie-Italienne forvises fra Paris i 1697.
Watteau: Les Comédiens italiens (1720)

Comédie-Italienne er et teater som oppførte italiensk teater og opera i Paris i flere forskjellige tidsrom og i forskjellige bygninger opp gjennom historien. Det har vært aktivt fra en gang på 1600-tallet til 1697, 1716-62, 1789-92, 1801-78, og siden 1980.

Fra 1600-tallet ble italiensk drama og opera oppført av artister fra Italia i Paris under kongelig privilegium. Opprinnelig fremførte de også på sitt eget språk. De var aktive først og fremst på Théâtre du Petit-Bourbon og på Hôtel de Bourgogne. De ble forvist fra Paris i 1697.

De fikk komme tilbake i 1716 og teateret var så aktivt til 1762. Teateret var det sted der italienske artister opptrådte på under gjestespill i Paris. Mellom 1762 og 1780 var det en del av Opéra-Comique-teateret. 1789-92 fantes Théâtre de Monsieur for oppføringer av opera buffa.

I 1801 ble det atter grunnlagt et selvstendig italiensk operateater i Paris, og 1801-08 ble italiensk opera oppført på Salle Favart, 1808-18 på Théâtre de l'Impératrice (Théâtre de l'Odéon), 1818-27 khent som Théâtre royal italien under kongelig beskyttelse, og 1827-78 som det selvstendige Théâtre-Italien. I 1980 ble en ny Comédie-Italienne grunnlagt i Paris.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Antoine d'Origny: Annales du Théâtre italien. Paris, Veuve Duchesne, 1788, 3 vol. Réimpression Genève, Slatkine, 1970.
  • Castil-Blaze: L'Opéra italien de 1645 à 1855. Paris, Castil-Blaze, 1856.
  • Émile Campardon: Les Comédiens du roi de la troupe italienne. Paris, Berger-Levrault, 1880, 2 vol.
  • Albert Soubiès: Le Théâtre italien de 1801 à 1913. Paris, Fischbacher, 1913.
  • Micheline Boudet: La Comédie Italienne, Marivaux et Silvia. Paris, Albin Michel, 2001.
  • Alessandro di Profio: L'Opéra italien au théâtre de Monsieur, 1789–1792. Paris, Éditions du CNRS, 2003.