Claus Ursin Schøning
| Claus Ursin Schøning | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1730 | ||
| Død | 1768 | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Søsken | Gerhard Schøning | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Claus Ursin Schøning (født 1730, død 1768) var en norsk embetsmann og sorenskriver i Salten. Han utga en latinsk avhandling om Norges jordbruksforhold, Tractatus oeconomico-physicus de habitu Norvegiæ ad agriculturam (1754).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Claus Ursin Schøning var sønn av handelsmann Anders Schøning på Skotnes i Lofoten og Martha Mikkelsdatter Ursin, den yngste av syv søsken, og bror av historikeren Gerhard Schøning. Morbroren Bjørn Ursin var sorenskriver i Vesterålen. I 1758 giftet han seg med den omkring 12 år eldre Else Sophia Aagom, datter av hans formann i sorenskriverstillingen. De hadde en datter, Else Sophie Schøning, som ble gift med en fransk emigré (flyktning etter revolusjonen), Isak Andreas de Wahl.
Virke[rediger | rediger kilde]
Mens han studerte ved Københavns universitet hjalp han som Erik Johan Jessens assistent til med å utarbeidet en topografisk beskrivelse over Norge. Etter å ha tatt juridisk eksamen ble han i 1755 utnevnt til sorenskriver i Salten, hvor han kjøpte gården Bertnes av biskop Friis og bosatte seg der. Han eide også gården Mjønes, som han kjøpte av Hans Hvid.
Schøning utga i 1754 den latinske avhandlingen Tractatus oeconomico-physicus de habitu Norvegiæ ad agriculturam («Økonomisk-fysisk avhandling om Norges jordbruksforhold»). Her forsøker han å vise at Norge er et mer fruktbart land enn man i alminnelighet tror, og at jordbruket kan forbedres ved å innføre bedre lover og bestemmelser. Ifølge Jessen skaffet denne avhandlingen Schøning stillingen som sorenskriver i Salten.[1]
Francis Bull sammenligner verket med tilsvarende avhandlinger fra midten av 1750-tallet, for eksempel i Erik Pontoppidans tidsskrift Danmarks og Norges oeconomiske Magazin, og finner at de viser en «stigende tro paa det norske jordbruks muligheter, og et begyndende romantisk sværmeri for den norske bonde». Bull mener også at broren Gerhard har vært kilden for mange av de historiske opplpysningene i avhandlingen. Gerhard Schøning tok for øvrig det samme emnet opp i et anonymt skrift Velmeente Tanker om Agerdørkningens muelige Forbedring i Norge fra 1758.[2]
I 1768 døde han bare 38 år gammel og ble året etter etterfulgt som sorenskriver av Jens Grønbech Wessel, som også kjøpte sorenskrivergården Bertnes.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sitat i Ludvig Daae: Gerhard Schøning. Christiania, 1880, s. 32, noten.
- ^ Bull (1916), s. 161–162.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Haakon H. Vatne: Sorenskrivere i Salten. Nordlandsposten. 4. august 1962.
- Bull, Francis (1916). Fra Holberg til Nordal Brun : studier til norsk aandshistorie. Aschehoug.
- Schøning, Jakob (1928). Nordlands-slegten Schøning i 360 aar. Det Malingske bogtrykkeri.