Clara Kimball Young

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clara Kimball Young
Clara Kimball Young
Clara Kimball Young ca. 1915
Født Clarisa Kimball
6. september 1890
Chicago i Illinois, USA
Død 15. oktober 1960 (70 år)
Woodland Hills i California, USA
Ektefelle James Young (19?? - 1919)
Dr. Arthur Fauman (1928 - 1937)
Yrke Skuespillerinne
Aktive år 1912-1941
IMDB IMDb

Clara Kimball Young (født 6. september 1890, død 15. oktober 1960) var en meget populær amerikansk skuespiller i stumfilmens første tid.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Clara Kimball Young ble født i Chicago i Illinois. Hennes foreldre, Edward M. Kimball og Pauline Maddern, var omreisende skuespillere, og hun gjorde sin første opptreden på scenen kun tre år gammel. Gjennom hele hennes første år reiste hun med sine foreldre og deltok i deres oppsetninger. Hun gikk på St. Francis Xavier's Academy i Chicago og ble deretter ansatt i aksjeselskap før hun senere gikk tilbake til teaterverden, reiste omfattende gjennom USA og spilte i ulike småteatre.

Tidlig i sin karriere møtte Clara og giftet seg med en medskuespiller ved navn James Young. Etter å ha sendt et bilde av seg selv til filmselskapet Vitagraph ble hun sammen med sin mann tilbud en årskontrakt i 1912.

Framgang og nedtur[rediger | rediger kilde]

I det nye filmmediet og uten større konkurranse ble Clara Kimball Young en stjerne hos Vitagraph og hun hadde en omfattende rolle i en og to-rullers filmer som den dydig, rettskafne heltinne. I 1913 var hun blitt en av de mest populære kvinnelige skuespillerne hos Vitagraph og ble plassert som 17 hos kinopublikumet. Dessverre er mange av hennes filmer fra hennes tidlige periode hos Vitagraph nå gått tapt.

I 1914 utga Vitagraph dramaet My Official Wife hvor Young spilte en russisk revolusjonær og ble regissert av sin ektemann James Young og med den populære Earle Williams i den mannlige rolle. Filmen, så nå har gått tapt, ble en enorm suksess og plasserte både Williams og Young på førsteplass i popularitetsvalg. Young ble deretter plukket opp og signerte en kontrakt med den legendariske Hollywood-mongulen Lewis J. Selznick.

Etter en serie med suksessfulle roller var Young solid etablert som en av hovedattraksjonene og hennes ektemann James Young var nå en av de mest anerkjente filmregissørene. I 1915 var Youngs popularitet utfordret av en serie nye kvinnelige stjerner som Mary Pickford, Dorothy og Lillian Gish, Pearl White, Edna Purviance, og Mabel Normand.

Young ble involvert i en meget omtalt affære med Selznick som nådde sitt klimaks i en skilsmisse i 1916 fra hennes ektemann James Young som anklaget Lewis J. Selznick for «overdragelse av hengivenhet». James Young fikk endelig bestemmelse den 8. april 1919 på grunnlag av «forlatthet».

Selznick dannet deretter raskt selskapet Clara Kimball Young Film Corporation og installerte seg selv som president og dannet selskapet Selznick Productions for å distribuere hennes filmer og andre fra uavhengige selskaper. Etter kun fire filmer med Selznick begynte forholdet deres å surne og Kimball Young kjempet for å frigjøre seg fra alle forretningsarrangementer med Selznick. Hun anklaget ham for svindle hennes fra inntektene fra hennes filmer via en rekke stråselskaper og ved at han var plassert som president. I hennes selskap tillot han henne ikke innsyn i hennes forretningsaffærer.

I 1917 innledet Kimball Young et forhold til Harry Garson og hun trakk ham også inn i nye forretningsforbindelser. Garson hadde liten erfaring fra filmverdenen og det endte med at Kimball Youngs karriere begynte å dale. Selv om hun forble en populær stjerne til begynnelsen av 1920-tallet led hun under Garsons apati og påståtte vanstyre.

Kimball Young begynte deretter å bli utsatt for en rekke angrep fra pressen angående hennes forretninger og personlige forhold til Garson. Ved 1925 begynte hennes stjerne å dale og hun gjorde sin siste stumfilm, Lying Wives. Resten av 1920-tallet spilte hun vaudeville og i all stillhet giftet hun seg med dr. Arthur Fauman i 1928.

Oppfinnelsen og innføringen av lyd kom til gjenopplive hennes filmkarriere for en kort tid og hun opptrådte i flere talefilmer for RKO og Tiffany Studios, men kun med moderat suksess. Hun hadde kun mindre roller, en av dem i en kortfilm med Three Stooges, og i lavbudsjettsfilmer. En av hennes større roller var mordmysteriet The Rogue's Tavern (1936) hvor hun spilte en søt, men forvirret moderlig kvinne som skjulte en stor hemmelighet.

I all stillhet trakk Young seg tilbake fra filmindustrien i 1941. Hun døde av slag ved Motion Picture House (filmindustriens eget hospital) den 15. oktober 1960 i Woodland Hills i California og hun ble lagt til hvile ved gravlunden Grand View Memorial Park Cemetery i Glendale i California.

For Clara Kimball Youngs bidrag til filmindustrien ble hun gitt en stjerne på den legendariske Hollywood Walk of Fame ved 6513 Hollywood Blvd i Hollywood.

I trykte media[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]