Chelicer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Chelicerer betegner det første paret av munndeler hos gruppen chelicerater, som omfatter edderkoppdyr, havedderkopper og dolkhaler, samt den utdødde gruppen sjøskorpioner. Chelicerene er vanligvis korte og kraftige. Hos for eksempel dolkhaler, skorpioner, vevkjerringer og midd ender chelicerene i en klo, hos dolkhalene er de ganske beinlignende. Hos edderkopper er chelicerene mer eller mindre firkantede og ender i en enkelt, lang giftklo. De aller fleste edderkopper har giftkjertler som ligger inne i cheliceren. Chelicerene brukes mest til å rive fra hver andre maten, bortsett fra hos edderkoppene der de har blitt angrepsvåpen. Noen edderkopper bruker dem også til å grave med. Hos edderkoppene kan giftkloa værer rettet enten bakover og nedover (Mesothelae, Mygalomorphae og gruppene Amblypygi og Uropygi) eller innover mot midten (Araneomorphae). Hos mosskorpioner inneholder chelicerene spinnkjertler som produserer silke.

Chelicerer hos edderkoppen Cheiracanthium punctorium (Miturgidae)
Hypostom og chelicerer bos en flått