Carl Sophus Thomle
| Carl Sophus Thomle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juni 1865 | ||
| Død | 1. feb. 1952 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Krigsskolen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Carl Sophus Thomle (født 18. juni 1865 på Bygdøy, død 1. februar 1952 i Oslo) var en norsk jurist og offiser.
Carl Sophus Thomle var sønn av høyesterettsassessor August Thomle og Catharina Kraft, bror av juristen Jens Edvard Thomle, og halvbror av statarkivar Erik Andreas Thomle. Han var elev ved Aars og Voss' skole, tok examen artium i 1883, og tok eksamen ved Krigsskolen i 1887. I de følgende årene tjenestegjorde han i militæret, samtidig som han studerte juss og tok juridisk embetseksamen i 1891. Fra 1894 var han ansatt i Justisdepartementet, fra 1896 som sekretær i departementets medisinalkontor. I 1913 ble kontoret overført til Sosialdepartementet. Han beholdt stillingen til 1927, men hadde tjenestefri fra 1918.
I 1915 ble Thomle sekretær i ankenemnden for krigskonjunkturskatt og var fra 1922 sekretær i ankenemnden for ekstraordinær formuesskatt.
Thomle utførte et omfattende arbeid som lovutgiver. Sammen med Paul I. Paulsen og broren Jens E. Thomle utga han Almindelig norsk Lovsamling i 7 bind og 5 supplementbind (1905–1927). Han fikk H.M. Kongens gullmedalje to ganger for juridiske prisoppgaver. I 1926 var han med på å stifte Norsk Slektshistorisk Forening.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kaare Haukaas: «Thomle, Carl Sophus», i Norsk biografisk leksikon, bind 16. Oslo: Aschehoug, 1969