Carl Bergsten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Bergsten
Født10. mai 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Norrköpings S:t Olofs församling[5][1][6]
Død22. apr. 1935[3][7][4][8]Rediger på Wikidata (55 år)
Stockholm[1]
Södertälje[6]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Tekniska högskolan
FarWilhelm Bergsten[5][1]
SøskenNinni Bergsten[5]
NasjonalitetSverige[9]

Enskede kirke
S:t Olofskolan, Norrköping
Hjorthagens kirke oppført 1907
Fra innredningen på MS «Kungsholm»

Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen.

Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han fikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen.

Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet Arkitektur og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan.

Verk[rediger | rediger kilde]

Carl Bergsten drev eget arkitektkontor 1904-35. I sine tidlige arbeider hentet han inntrykk fra den radikale Wienarkitekturen. Typisk er en rekke arbeider i hjembyen Norrköping hvor han sammen med arkitekten Gunnar Morssing (1878–1946) blant annet utformet utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 og bygningen for Skandinaviska Enskilda Banken i 1906.

Den tunge teglarkitekturen forandret seg med Liljevalchs konsthall i Stockholm, hvor Bergsten vant med sitt konkurranseutkast i 1913. Bygningen ble oppført i 1914-16 og regnes som den moderne arkitekturens gjennombrudd i Sverige.

Bergstens viktigste arbeider på 1920-tallet ble fullstendig preget av den svenske tjugotalsklassicismen, som også vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble kalt Swedish grace. Til denne perioden hører blant annet den svenske utstillingspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925 og innredningen til fartøyet MS «Kungsholm» i 1927-28. Hans siste arbeid var Göteborgs stadsteater i 1934, der det blir tydelig at Bergsten aldri tok steget fullt ut til funksjonalismen, men forente den med nyklassisismen.

Bygninger - utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Gustaf Bergsten», Svensk biografisk leksikon-ID 18660[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10119337[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Bergsten, Carl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Carl Gustaf Bergsten, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bergsten-carl-gustaf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Swedish Census 1890, oppført som Carl Gustaf, f. 1879 i Norrköpings Sankt Olai Östergötlands län, sok.riksarkivet.se, besøkt 4. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Carl_Bergsten[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 9. juni 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Carl Bergsten – en arkitekt och hans former. Bonnie Festin, 2005
  • M/S Kungsholms inredning. Mästerverk i svensk art deco. Ann-Marie Ericsson, 2005
  • Carl Bergsten 1879-1935. Norrköpings museum, 1964
  • Svensk Arkitektur 1640-1970, Byggförlaget, Stockholm 1986
  • Arkitekturmuseet - Arkitektregistret[død lenke]