Burows væske

Burows væske er en væske bestående av aluminiumacetat/acetotartrat i eddiksyre. Væsken har navn etter den tyske legen Karl Heinrich August Burow (1809–1874).

Aluminiumsalter har astringerende egenskaper, og tartrationene kan ved kompleksdannelse holde visse kationer (f.eks. Al3+, Sn2+, Sb3+), som ellers gjerne ville hydrolysere og danne tungt løselige basiske salter, i løsning. Burows væske har foruten astringerende også antibakterielle og antimykotiske egenskaper, og brukes innen medisinen til å behandle ulike hudplager som insektbitt. Burows væske brukes også til å forebygge og behandle ekstern otitt, betennelse i den ytre øregangen.

Allerede på midten av 1800-tallet prøvde Karl August Burow en blanding av blyacetat og alun i vann som resulterte i en væske av aluminiumacetat. Burow anvendte væsken frisinnet blant annet ved behandling av sår som ble værende åpne. Burows væske var i lang tid vanlig ved behandling av insektbitt, ulike hudlidelser og hørselgangsbetennelse. Da antibiotikaen fikk sitt gjennombrudd på midten av 1900-tall- et, stoppet stort sett bruken av Burows væske. 

Burows væske finnes nå internasjonalt tilgjengelig som et preparat bygget på Burows oppskrift.^{[trenger referanse]}