Buke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Buke (武家) er betegnelsen for den militære adelsstand i det føydale Japan, fremst i perioden 1000-1869. Det kan også være en betegnelse på medlemmer av denne stand.

Den militære adelen begynner å spille en viktig rolle i Japans historie i den sene Heianperioden omkring år 1000. Dette skjedde på bekostning av hoffadelen kuge.

Da Tokugawa Ieyasu i 1603 forente Japan og innledet den periode av militærdiktatur som kalles det andre shogunatet eller Tokugawa-shogunatet ble buke fastsatt som den høyeste klassen i samfunnspyramiden og fikk samtidig en videre rolle. De var ikke lenger bare en militær klasse men fylte stadig flere byråkratiske og administrative funksjoner.

I 1615 skrev den andre shogun Tokugawa Hidetada den lov som fastsatte bukes plass i samfunnet, Buke Sho-hatto. Dette var tretten lover for de militære slektene og regulerte deres rettigheter og plikter. Direkte under Tokugawa-klanen var de klaner som ble ledet av daimyo, mektige lensherrer som var nødt til å sverge troskap direkte til shogun. Daimyoen stod høyest i rang blant buke. Hver daimyo hadde i sin tur vasaller og underlydende krigere av forskjellig grad og rang. Disse ble kalt krigsmenn, bushi, og var medlemmer av krigerstanden buke og er blitt mest kjent under betegnelsen samurai.

Buke arvet sin status og det forekom ekstremt lav mobilitet mellom de forskjellige stendene i det føydale Japan. De ble kjennetegnet blant annet av at de fikk bære det to sverdene katana og wakizashi, sammen kalt daisho. De skulle strikt følge den æreskodeks, bushido, som regulerte hvordan de skulle te seg.

I samband med Meijirestaurasjonen tapte buke gradvis sine privilegier.

Kilder[rediger | rediger kilde]