Brukdown

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brukdown er en sjanger innen belizisk musikk.

Den mest kjente utøveren og innovatøren innen brukdown er Wilfred Peters, som ses på som noe av et nasjonalikon i Belize. Ordet brukdown kan komme fra «broken down calypso», en referanse til likhetene mellom brukdown og kalypsomusikken fra Trinidad og Tobago. De nære båndene mellom Jamaica og Belize har også ført til påvirkning fra mentomusikken.

Brukdown er en kreolsk blanding av europeiske harmonier, afrikanske rytmer med mange synkoper og et call and response-format og lyriske elementer hentet fra urbefolkningen i området. I sin moderne form er brukdown en landlig folkemusikk, spesielt knyttet opp mot tømmerhogstleirene i innlandet. Musikken er sjelden innspilt.

Tradisjonelle instrumenter i brukdown er banjo, gitar, trommer, dingaling bell, trekkspill og et kjevebein fra esel som spilles ved at man fører en pinne opp og ned langs tannrekken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]