Braut-Anund
Braut-Anund, Braut-Ånund, (norrønt: Braut-Ǫnundr) var en legendarisk svensk konge i ynglingeætten. Navnet betyr «Vei-Anund», dvs. den som bryter vei «... idet braut betyder i en skog brudt vei (af brjóta, bryde)».[1] Han levde sannsynligvis midt på 600-tallet.
Ynglingesagaen[rediger | rediger kilde]
Snorre Sturlasson forteller i Ynglingesagaen at Anund var sønn av kong Yngvar Øysteinsson («Yngvar den hårete») og sønnesønns sønn av den myteomspunne kong Adils.[2] Da Yngvar falt i et felttog i Estland overtok Anund kongemakten i Svitjod (Sverige). Anund rådde i Tiundaland, det var ifølge Snorre Uppsala der hvor «Alle-svears-ting» ble holdt. Uppsalakongen var en slags «overkonge» over de mange bygdekongene i Svitjod. I Anunds tid var det gode år og stor rikdom i landet. Han dro også på plyndringstokt til Estland og skaffet seg store rikdommer derfra. Anund fikk bygd ut veinettet gjennom store skogsområder og lot dyrke opp nytt land mange steder. Gjennom veibyggingen fikk han tilnavnet Braut-Anund.
Anund ble ifølge sagaen drept i et steinras under en reise mellom gardene sine.
Han hadde en sønn, Ingjald, senere kalt Ingjald Illråde, som på Anunds forordning ble gift med Gauthild, datter til Algaut i Gøtaland.
Historia Norvegiae[rediger | rediger kilde]
I Historia Norvegiae, som er eldre enn Snorres saga og som bygger på Ynglingatal heter det at Anund «[...] ble drept av broren Sigurd på Himinheid».[3] Stedet Himinhei (eller Himmelhei som det heter i den norske utgave av Ynglingesagaen) er ikke kjent. I Ynglingatal heter det at Anund døde «und Himinfjöllum». Det har vært diskutert om Snorres påstand om steinskred var riktig, eller om han ble drept av sin bror med en stein. Det er kjent fra sagaene at steinkasting inngikk som regelrett kampsport blant krigere.
Torstein Vikingssons saga[rediger | rediger kilde]
Torstein Vikingssons saga hevder at Anund ikke var sønn av Yngvar, men av Øystein og at han hadde en bror Olav som var konge i Firdafylke i Vest-Norge. Også denne kilden oppgir at Anund er far til Ingjald Illråde.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Ynglingatal, norrønt etter Finnur Jónsson
- Ynglingesagaen, til norsk ved Gustav Storm
- Historia Norwegiae, Thorleif Dahls kulturbibliotek, Oslo (1990), ISBN 82-03-03388-1