Brønnøy prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brønnøy kirke

Brønnøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Brønnøy kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Brønnøy kirke.

Brønnøys kirkesogn er nå en del av Brønnøy kirkelige fellesråd, og underlagt Sør-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Brunneyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Brønnøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Bryniøen Præstegjeld fire kirker og to korshus, som ble betjent av tre prester. Brønnøy kirke var hovedkirke, som sammen med Nøstvik korshus ble betjent av sognepresten, Vik kirke, Sund korshus[4] og Vassås kirke skulle betjenes av en domestico sacellano (kapellan boende hos sognepresten), mens Gladstad kirkeVega skulle betjenes av en residerende kapellan.[5]

Ved kgl.res. av 18. september 1815 ble prestegjeldet delt ved at Vassås og Solstad sogn ble utskilt som eget Bindal prestegjeld, og Brønnøy prestegjeld besto da av Brønnøy hovedsogn og anneksene Vik og Naustvik (Velfjord).[6]

Brønnøy prestegjeld dannet grunnlaget for Brønnøy formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

Ved kgl.res. av 3. juli 1875 ble Naustvik anneks utskilt som Velfjord prestegjeld, mens Vik anneks ble utskilt som eget prestegjeld ved kgl.res. av 12. januar 1901.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 15. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 118. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ (no) «Sund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  6. ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.