Boris B. Golitsyn
Boris B. Golitsyn | |||
---|---|---|---|
Født | 18. feb. 1862 St. Petersburg[1] | ||
Død | 4. mai 1916 (54 år) Peterhof[1] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, seismolog, universitetslærer, meteorolog, geofysiker | ||
Utdannet ved | Sjøkadettkorpset Marineakademiet N.G. Kuznetsóv | ||
Far | Boris Nikolajevitsj Golitsyn | ||
Mor | Marija Grigorjevna Kusjeleva | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Nikolskoe Cemetery of Alexander Nevsky Lavra | ||
Medlem av | Royal Society (1916–) Det russiske vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1916)[2] 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Boris Borisovitsj Golitsyn (fyrst Galitsyn, russisk: Борис Борисович Голицын, engelsk transkripsjon Boris Borisovich Galitzine; født 2. mars 1862 i St. Petersburg i Russland, død 17. mai 1916 nær Petrograd) var en russisk fysiker og geofysiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Boris Golitsyn nedstammet fra den gamle russiske fyrstefamilien Golitsyn.
Golitsyn var student blant annet ved Sjøkadettkorpset, Lomonosovuniversitetet (1891-1893) og universitetet i Strassburg (1887).
Vitenskapsmann
[rediger | rediger kilde]Han var professor ved Universitetet i Jurjev (Dorpat) og senere frem til sin død leder ved Det russiske rikes meteorologiske tjeneste (med sete i det sentrale Nikolaj-observatoriet i Sankt Petersburg og om sommeren i Konstantinobservatoriet i det nærliggende Pavlovsk). Ved siden av holdt han forelesninger i fysikk ved høyskolene i St. Petersburg og ved den medisinske høyskole.
Han interesserte seg hovedsakelig for seismologi og konstruerte den første elektrosynamiske seismograf i 1904. Han offentleggjorde mange arbeider om spektroskopi, meteorologi og flere andre fag.
Fra 1898 var han medlem av Det russiske vitenskapsakademi.
Han hadde i 1909 overoppsynet med etableringen av den første seismologiske tjenesie i Russland, som til å begynne med begynte med syv målestasjoner, i Pulkovo, Jurjev, Tbilisi, Jekaterinburg, Irkutsk, Vladivostok og Baku.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Пономарев, А. В. Основоположник современной сейсмологии Борис Борисович Голицын (1862–1916 гг.): к 150-летию со дня рождения / А. В. Пономарев, А. Я. Сидорин // Вестник ОНЗ РАН. — 2012. — Т. 4, № NZ6001. — С. 1-11. — DOI:10.2205/2012NZ000114.
- Регель, Р. Князь Борис Борисович Голицын. 18 февраля 1862 — 4 октября 1916 // Тр. Бюро по прикл. ботанике. — 1917. — Т. 10, № 1. — С. 3-9.
- Храмов Ю. А. Голицын Борис Борисович // Физики: Биографический справочник / Под ред. А. И. Ахиезера. — Изд. 2-е, испр. и дополн. — М.: Наука, 1983. — С. 87. — 400 с. — 200 000 экз. (в пер.)