Borgerkrigen i Palestinamandatet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Borgerkrigen i Palestinamandatet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Jødiske soldater ved Katamon, Jerusalem
|
|||||
|
|
|||||
| Dato | 30. november 1947 - 14. mai 1948 | ||||
| Sted | Palestinamandatet | ||||
| Resultat | |||||
| Store antall palestinere flykter. Israel erklærer sin uavhengighet, som følges av Den arabisk-israelske krig 1948 | |||||
| Parter | |||||
HaganahPalmach  Lehi |
 Den hellige krigs armé |
||||
| Styrker | |||||
| Noen få tusener i begynnelsen, økte til 35,000 | Uklart, noen titusener | ||||
Borgerkrigen i Palestinamandatet fant sted i kjølvannet av de britiske planene om å trekke seg helt ut av mandatområdet. Krigen varte fra 30. november 1947, den datoen da Forente nasjoner stemte for oppløsningen av det britiske Palestinamandatet og FNs delingsplan for Palestina, som ble stemt fram dagen før.[1]
Denne perioden utgjorde første fase av Den arabisk-israelske krig 1948, eller den israelske uavhengighetskrig, da Israel proklamerte sin selvstendighet. Denne begynte den 15. mai 1948 ved oppløsningen av det britiske Palestinamandatet og opprettelsen av staten Israel da konflikten i Palestina brøt ut i en ren krig mellom den nye staten og dens arabiske naboer.
Referanser [rediger]
- ^ Resolution 181 (II). Future government of Palestine A/RES/181(II)(A+B) (PDF) 29. november 1947
