Bombingen av Nyhavna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oppslag i Adresseavisen om angrepet.
Kart som viser bombenedslagene over Nyhavna og Ladehalvøya i 1943.
Ladehammerkaia på Nyhavna etter bombeangrepet.

Bombingen av Nyhavna var et bombeangrep som skjedde på lørdag den 24. juli 1943, under andre verdenskrig, da 41 amerikanske B-17 Flying Fortress-fly slapp til sammen 316 bomber over den tyske ubåtbunkeren DoraNyhavna i Trondheim. Bombeangrepet skjedde ikke så lenge etter at Dora 1 ble ferdigstilt. Bombingen av Nyhavna var det eneste bombeangrepet i Trondheim under andre verdenskrig.[1][2]

Ubåtbunkeren Dora[rediger | rediger kilde]

Byggingen av ubåtbunkeren Dora 1, som var hovedmålet for bombeangrepet, startet høsten 1941. Den skulle bli Nord-Europas største marinebase med plass til 16 ubåter. Den hadde et 3,5 meter tykt tak og 3 meter tykke vegger. Dora 1 ble ferdigstilt i juli 1943, mens den andre bunkeren, Dora 2, aldri ble ferdigstilt.[3][4]

Bombeangrepet[rediger | rediger kilde]

Den 24. juli 1943 lettet 309 amerikanske B-17 Flying Fortress-fly fra Storbritannia. Tyskerne iverksatte flyalarmen klokka 13.37, før de startet å røyklegge hele byen. Amerikanerne kom inn over Hitra og ble beskutt fra Tarva, før de kom inn over Trondheim i 7000 meters høyde. Tett tåke lå rundt byen, kun Munkholmen, radiomastene på Tyholt og den store krana på Nyhavna var synlige. Likevel var konturene så klare at angrepet ikke ble hindret av tåken. Klokka 14.14 ble luftangrepet mot Dora innledet. 41 fly fløy over Nyhavna og slapp til sammen 316 bomber som hver veide 250 kilo. Tåkeleggingen av byen førte til at de tyske luftvernsbatteriene ble blindet, kun batteriene på Munkholmen og Ladehammeren hadde sikt. 11 tyske jagerfly lettet fra Lade flyplass, men også disse ble hindret av tåken over byen. Alle de 41 flyene returnerte til Storbritannia med kun noen mindre skader.[1][2][5]

Bombene førte til store skader på området rundt Nyhavna og Ladehammeren. Verkstedene på Ladehammerkaia og Kriegsmarineverft Drontheims hovedkvarter ble ødelagt og skadet. 43 av bombene traff sivile områder. Enkelte bomber falt så langt øst som til Bromstad og Charlottenlund, og boligstrøk blant annet på Lade ble hardt skadet under angrepet. Gassverket på Jarlheimsletta ble totalskadet av bombene. 35 tyskere og 8 norske sivile mistet livet i angrepet, i tillegg ble 5 danske og to nederlandske arbeidere drept i angrepet eller døde av skader i etterkant. Ved havna ble en slepebåt og en ubåt senket, og en tysk jager ble skadet. Dora, som var hovedmålet under angrepet, fikk likevel ingen betydelige skader.[1][2][5]

Planlagt angrep i 1944[rediger | rediger kilde]

Året etter, den 22. november 1944 lettet 171 britiske Lancaster bombefly fra Royal Air Force og fløy i retning Trondheim. Før det planlagte angrepet var tyskerne forberedt, og de røykla byen denne gangen også. RAF fikk ikke tillatelse til å bombe hvis de ikke kunne se målet under seg, og alle de 171 flyene måtte snu over Hitra.[1][5][6]

Hovedmålene for angrepet var fra Marienborg til Høvringen, Ilsvika, Skansen, Brattøra, Nyhavna (med Dora) og Lade (med Lade flyplass) og fra Leangen til Bromstad. Noen få områder skulle ikke bombes, disse var Nidarosdomen og Erkebispegården, Stiftsgården, Ila kirke og sykehuset på Strinda. Hele Trondheim, som hovedsakelig besto av trehus, ville mest sannsynlig blitt jevnet med jorden hvis bombeangrepet hadde blitt utført.[1][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Trondheim skulle bombes øde». Adresseavisen. 21. november 2001. Besøkt 2. april 2019. 
  2. ^ a b c «Nyhavna bombes». Strinda historielag. 27. mai 2010. Besøkt 2. april 2019. 
  3. ^ Hasselberg, Per Kristian Johansen (4. april 2005). «Historien om Dora». NRK Kultur. Besøkt 2. april 2019. 
  4. ^ Rosvold, Knut A. (5. juni 2012). «Dora I og II». Store norske leksikon. Besøkt 2. april 2019. 
  5. ^ a b c Skjærseth, Lars Erik (13. desember 2015). «Tåke reddet Trondheim fra katastrofen». NRK Trøndelag. Besøkt 2. april 2019. 
  6. ^ «Flyangrepet som ble avblåst». Strinda historielag. 28. mai 2010. Besøkt 2. april 2019. 
  7. ^ «RAF bombing». Adresseavisen. 20. november 2001. Besøkt 2. april 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]