Biokull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biokull laget ved pyrolyse

Biokull er trekull produsert ved pyrolyse av biomasse.

De mest aktuelle råstoffene for produksjon av biokull er halm og trevirke. Biokull dannes ved å varme opp biomassen i et oksygenfattig miljø til rundt 500-600 °C. Rundt halvparten av karbonet i biomassen blir omdannet til biokull, resten blir til bioolje og gasser (blant annet metan). Oljen og gassene kan nyttes til energiformål.[1]

Biokull kan lagres stabilt i jordsmonnet i flere hundre år. Det er derfor en aktuell teknologi for deponering av CO2. Samtidig bidrar porøsiteten i biokullet til at jordsmonnet blir mer produktivt.

I Norge er det flere miljøer som arbeider med biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak. Blant disse er Norsk institutt for bioøkonomi og Det Kongelige Selskap for Norges Vel[2]. Biokull ble omtalt av Miljødirektoratet i Klimakur 2020 som et mulig kostnadseffektivt klimatiltak med stort potensial som kan igangsettes i Norge. Råstofftilgangen begrenser mulighetene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er biokull?». The Norwegian Biochar Competence Center. 10. februar 2016. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 2. mai 2014. 
  2. ^ «Biokull som klimatiltak og jordforbedringsmiddel». Det Kongelige Selskap for Norges Vel. 31. oktober 2013. Arkivert fra originalen 25. juni 2016. 
  3. ^ «Klimakur 2020 – Sektorrapport jordbruk - Produksjon av biokull og lagring i jordbruksjord (tiltak 8)» (PDF). Miljødirektoratet. 2010. s. 38-42. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juni 2016. Besøkt 26. mai 2016.