Beredskapslovene
Beredskapslovene er fem lover i Norge som ble foreslått av Einar Gerhardsens andre regjering 25. august 1950, vedtatt av Stortinget og sanksjonert av kong Haakon VII av Norge 15. desember 1950. De omfatter følgende lover:
- Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (krigsloven)
- Lov om endring av lov om kontroll med post- og telegraf-forsendelser 24. juni 1915
- Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v.
- Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a.
- Lov om fiendegods.
Bakgrunnen for lovene var dels erfaringene fra forrige krig og ønsket om at Stortinget skulle regulere på forhånd hvilke fullmakter regjeringen ville ha i en ny krigssituasjon, og dels at den kalde krigen gjorde at man anså det som mulig at det kunne bli krig med Sovjetunionen. Lovene var derfor i praksis først og fremst rettet mot kommunister. Aftenposten uttrykte det på denne måten:
- "Det er kommunistenes forakt for de grunnleggende menneskerettighetene som har gjort spørsmålet om beredskapslovene aktuelt. Hvis kommunistene hadde anerkjent det frie ord og rettsstatens forutsetninger, hadde verden i dag vært en annen og regjeringen Gerhardsen ville sikkert ikke kommet i tanker om å foreslå noen beredskapslov"[1]
Tilsvarende lover ble på samme tid vedtatt av en rekke andre vesteuropeiske land og USA. Den amerikanske Kongressen vedtok f.eks. lovene om uamerikansk virksomhet omtrent samtidig. I følge PaxLeksikon er det «grunn til å anta at beredskapslovene var ledd i en NATO-plan for å møte en krise i forholdet til Sovjet og hindre venstreaktivitet i Europa».[2]
Lovene kommer automatisk til anvendelse i en krigssituasjon, men kan også komme til anvendelse hvis regjeringen beslutter at «krig truer» eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».
Lovene gir kongen, dvs. i praksis regjeringen, uinnskrenket myndighet til å gi de bestemmelser, med samme status som lover, som er nødvendige for å ivareta rikets interesser. Lovene etablererer bl.a. en forræderidomstol som kan behandle forræderisaker og idømme dødsstraff som skal fullbyrdes straks og hvor dommene ikke kan ankes. Regjeringen gis også mulighet til å internere personer mistenkt «å ha foretatt el. være iferd med å foreta el. å forberede forræderiforbrytelse» på ubestemt tid. Lovene inneholder bestemmelser om pressesensur, brevsensur og telefonavlytting. Deltagelse i «ulovlig lockout, streik eller boikott som er egnet til å svekke Norges motstandsevne» kan straffes med døden eller livsvarig fengsel.
