Belling-Lee-kontakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En vegg-montert Belling-Lee-tilkobling (en F-kontakt er under)

En Belling-Lee-kontakt er en koaksialkontakt som er mye brukt for kabel-TV-distribusjon i Europa og Australia. Den er spesifisert i IEC 61169, Part 2 hvor den også kalles 9,52-kontakt [1]. Den går også under andre navn som PAL-antenne-kontakt eller bare TV-antenne-kontakt. Den er konstruert for å brukes sammen med koaksialkabler som har en karakteristisk impedans på 75 ohm. Den mest vanlige varianten har ingen skrutilkobling eller annen hurtigkobling og kontaktene settes derfor enkelt inn og dras enkelt ut. En variant er derimot spesifisert med skrutilkobling med en M14x1 gjenge, men denne brukes ikke. I tilfeller der en har behov for en fastskrudd kobling brukes i dag heller ofte F-kontakten. På TV-apparater er det normalt en hunn-kontakt av Belling-Lee, mens radio-apparater har en hann-kontakt. Utenfor Europa og Australia brukes stort sett heller alltid F-kontakt.

Signalsplitter med Belling-Lee-kontakter

Kontakten ble konstruert ved Belling & Lee Ltd i Storbritannia rundt 1922 omtrent samtidig som de første sendingene ble gjort av BBC. Den ble opprinnelig designet for frekvenser opp til 1.6 MHz, men brukes i dag for TV-signaler helt opp til 957 MHz.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «IEC 61169-2:2007 | IEC Webstore». webstore.iec.ch. Besøkt 22. desember 2020.