Baltazar Sechmann Fleischer
| Baltazar Sechmann Fleischer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. apr. 1810 København | ||
| Død | 31. mars 1885 (74 år) Horten | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Far | Palle Fleischer | ||
| Søsken | Hans Kirkegaard Fleischer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Baltazar Sechmann Fleischer (født 13. april 1810 i København, død 31. mars 1885 i Horten) var en norsk sjøoffiser, fra 1862 kommandør i Marinen.[1]
Etter sjøkadettstudier i Stavern, utekseminert 1829 ble han i 1834 premierløytnant og var en del utenlands, både i fransk og russisk orlogstjeneste (orlog betyr at det er sjøforsvar). Blant annet fikk han et militærkors for å ha kjempet i fjellene i Kaukasus. Fra 1844[2] var han ordonnans-offiser for kong Karl III Johan (1763–1844) som dessverre døde nesten med en gang. Fra 1850 var han tilbake i Kristiania som kontormann i Marinedepartementet og holdt det gående med diverse opprykk frem til 1864 da han meldte avskjed. Fra 1854 til 1872 var han norsk-svensk konsul i den nord-russiske byen Arkhangelsk.
Baltazar døde ugift i 1885. Han hadde da mottatt den svenske Nordstjerneordenen, franske Æreslegionen og den polsk-russiske Sankt Stanislaus-ordenen (kun tredje klasse). I 1861 og 1872 fikk han St. Olavs Ordener. Han var sønn av Maria Flor Kirkgaard (1776–1847) og Palle Rømer Fleischer (1781–1851) av slekten Fleischer. Faren var offiser, eidsvollsmann og statsråd. Broren Hans Kirkegaard Fleischer (1803–84) ble høytrangende offiser og hoffsjef.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fleischer, Baltazar Sechmann i Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 / Andet Bind. C-H
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl. 1947.