Baksidevær

Baksidevær: De vestlige deler av Storbritannia har baksidevær i denne fiktive synoptiske analysen av en ekstratropisk syklon som treffer Storbritannia. De blå pilene mellom isobarene indikerer vindretningen, mens symbolet «L» viser lavtrykkets sentrum.

Baksidevær er været bak en kaldfront, dvs. på baksiden av et lavtrykk av typen ekstratropisk syklon. Det er som regel kjølig eller kaldt, med byger, men med mørkeblå (polarblå) himmel og svært god sikt utenom nedbøren. Av og til forekommer en kortvarig oppklarning etter frontpassasjen og før bygene på baksiden setter inn. Værtypen er svært vanlig i Norge til alle årstider, men kan arte seg svært forskjellig i ulike landsdeler.

Store variasjoner

Baksideværet – vindstyrke og -retning, nedbørmengder osv. – varierer mye – avhengig av temperaturen før og etter frontpassasjen, hvor lavtrykket passerer, retningen og styrken. Den sterkeste vinden forekommer gjerne med de mest intense lavtrykkene i vinterhalvåret. Over land varierer baksideværet også med topografi, lokal soloppvarming eller nattlig nedkjøling osv. Det gir gjerne mer vind og større temperaturfall i fjellet enn i lavlandet. Hvis kaldluften f.eks. kommer fra nordvest (vanlig i Norge), vil hevingen av luftmassene over fjellene på Vestlandet og Nordvestlandet forsterke bygetendensen her, slik at mange steder får kraftig og nærmest sammenhengende nedbør. I lavlandet østafjells gir baksidevær fra nordvest derimot ofte opphold og lange perioder med pent vær. I sommerhalvåret kan soloppvarmingen likevel gi noen byger, men ofte som lokale ettermiddagsbyger.

Kommer kaldluften fra nordøst, vil Østlandet få bygevær, av og til nærmest sammenhengende nedbør – og Vestlandet få eller ingen byger. Temperaturen har mye å si for kraften i bygene og nedbørmengdene: Om sommeren kan bygene av og til gi veritable skybrudd, mens de om vinteren gjerne er betydelig svakere. Under visse forhold dannes polare lavtrykk i baksideværet. De fødes over forholdsvis varmt hav (men ofte nær land), mest om vinteren. I norske farvann dannes de særlig mellom Lofoten, Nordkapp og Bjørnøya. Aprilværet er ofte (men ikke alltid) en form for baksidevær.

Etymologi

Ordet baksidevær er et lån fra tysk (Rückseitenwetter), hvor også former som rückseitige Kaltluft (baksidekaldluft), Rückseitengewitter (baksidetordenvær) og Rückseitenschauer (bakisdebyge) forekommer; en sjelden gang også Rückseitensturm (baksidestorm). Baksideværet på nordsiden av Alpene kan ha gitt både fenomenet og ordet en negativ klang. Langvarig, kraftig nedbør er typisk når kjølig og ustabil kaldluft bak lavtrykket kommer strømmende fra nord eller nordvest. Dette bidrar til at mens München har en midlere årsnedbør på «bare» 950–1000 mm, har Garmisch-Partenkirchen 1364 mm, og Balderschwang helt i sør 2450 mm. På engelsk brukes det tilsvarende backside weather sjelden, og kanskje bare i tekster oversatt fra tysk. I Norge ser det ut til at betegnelsen særlig er i bruk blant paraglidere, hvor baksideværet på Østlandet har ry som godt vær.