Armand Fallières

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Armand Fallières (født 6. november 1841 i Lot-et-Garonne, Frankrike – døde 22. juni 1931) var en fransk politiker som var innsatt som president for den franske republikken fra 1906 til 1913.

Han studerte juss og ble advokat i Nérac før han begynte på sin offentlige karriere i denne byen som kommunal rådgiver i 1868, deretter som ordfører i 1871, og som rådgiver-general av département Lot-et-Garonne, samme året. I 1880 ble han under-statssekretær i departementet for interiøret i departementet til Jules Ferry fra mai 1880 til november 1881. Fra 7. august 1882 til 20. februar 1883 var han innenriksminister, og for en måned, fra 29. januar 1883, var han statsminister. Han var republikaner.

Han gikk av som statsminister i mars 1885, og han ble innenriksminister i Maurice Rouvier`s regjering, to år senere. Han vendte tilbake til innenriksdepartementet i februar 1889 og han var ansatt i Justisdepartementet fra mars 1890 til februar 1892. I juni 1890 ble han valgt inn til senatet med 417 stemmer mot 23. I mars 1899 ble han valgt til president for senatet, og han beholdt denne stillingen frem til januar 1906. Fallieres var en frittalende motstander av dødsstraff, og han ga benådning til mange fanger som var blitt dømt til døden.