Appenninene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Apenninene)
Gå til: navigasjon, søk
Appenninene

Appenninene (italiensk Appennini) er en 1000 km lang fjellkjede som strekker seg langs østkysten av Italia for så å fortsette til Sicilias fjell og de nordafrikanske Atlasfjellene i sør og til Alpene i nord. Fjellkjeden består i det vesentlige av kritt og kalk.

Det høyeste punktet er Gran Sasso d'Italia (2914 moh.).

Navnet (gresk Απεννινος; latin Appenninus) er sannsynligvis avledet av det keltiske pen, en fjelltopp, og har derfor samme opphav som de engelske fjellene Penninene. Navnet Appenninene ble opprinnelig bare brukt om den nordlige delen av fjellkjeden fra De maritime Alpene til Ancona. Polybius var sannsynligvis den første forfatteren som brukte navnet om hele fjellkjeden, og han skilte heller ikke mellom Appenninne og De maritime Alpene, men lot fjellkjeden strekke seg helt til Marseille. Senere forfattere fra antikken fortsatte å bruke navnet om hele strekningen.

Fjellene har gitt navn til Appenninerhalvøya (Den italienske halvøya) som utgjør mesteparten av Italia. Fjellene er stort sett dekket av grønn vegetasjon og skog, men den ene siden av fjelltoppen Corno Grande (2 912 m) er delvis dekket av den sørligste isbreen i Europa. Østsiden som heller ned mot Adriaterhavet er bratt, mens vestsiden danner en slette hvor mange av de historiske byene i Italia ligger. Den totale lengden er ca. 1000 kilometer, og bredden er fra 80 til 140 km.