Antipatros fra Idumea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antipatros fra Idumea (d. 43 f.Kr.) var faren til Herodes den store og stamfar til Herodes-dynastiet. Han var opprinnelig fra Idumea, et område sør for Judea, mellom Dødehavet og Aqababukta. Dette området tilsvarte stort sett det tidligere Edom. Antipatros ble en embedsmann i Judea under den seneste tiden av Makkabeernes styre, og senere ble han en viktig støtte for romerne da de erobret landet.

Antipatros var gift med en nabateisk adelskvinne ved navn Kypros. De fikk sønnene Fasael, Herodes, Josef og Feroras, og datteren Salome. Antipatros var en rik person. Idumeerne hadde blitt tvunget til å bli proselytter av Johannes Hyrcanus. Men en rekke ledende folk i Judea anerkjente ikke tvangsomvendelse og ville ikke se på dem som sanne tilhengere av landets religion.

Antipatros støttet Johannes Hyrcanus II i hans kamp om makten mot broren Aristobulus II. Han fikk Johannes Hyrcanus til å søke støtte hos nabateernes konge Aretas III. Imidlertid sørget den romerske statsmannen Pompeius for å bilegge striden mellom brødrene.

Senere ble Pompeius beseiret av Julius Caesar. Antipatros sørget da for å støtte Caesar i Alexandria. Antipatros ble så statholder i Judea. Han innsatte sine sønner Fasael og Herodes som styresmenn henholdsvis i Jerusalem og Galilea. Men Antipatros ble upopulær på grunn av sitt vennskap med romerne, og han ble til sist myrdet ved forgiftning.

Imidlertid banet hans politiske karriere veien for at hans sønn Herodes den store med tiden kunne bli fyrste i Judea.