António de Spínola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

António de Spínola (født 11. april 1910 i Santo André, Estremoz – død 13. august 1996 i Lisboa) var en portugisisk soldat, konservativ politiker og forfatter. Han var en viktig politisk figur i overgangen fra militær-regime til demokrati etter den portugisiske nellikrevolusjonen som startet den 25. april 1974.

I 1939 ble han utnevnt til adjunkt og ble tildelt kommandoen over den portugisiske Guarda Nacional Republicana (Republican National Guard). I 1941 reiste han til slagmarker som østfronten som observatør for å overvåke bevegelsene til det tyske Wehrmacht da de omringet Leningrad, der flere portugisiske frivillige hadde vært innarbeidet i den spanske blå divisjon som sloss mot Sovjetunionen.

Han arbeidet som militær guvernør i Guinea-Bissau fra 1968 og i en ny omgang fra 1972. Spinola møtte Mobutu Sese Seko som var president i Zaire den 15. september 1974 på Sal Island Kapp Verde. Der skulle de lage en plan for å styrke Holden Roberto av National Liberation Front i Angola.

Spinola var den første presidenten i Portugal etter nellikrevolusjonen mellom 15. mai 1974 og til 30. september samme år. Da ble han erstattet som president av den tidligere generalen Francisco da Costa Gomes. Spinola ble forfremmet til feltmarskalk i militæret etter at han pensjonerte seg.