Aortaklaff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aortaklaffen er en struktur i hjertet, beliggende mellom venstre ventrikkel og aorta ascendens.

Aortaklaffen fungerer som en ventil der blodet går ut av hjertet til hovedpulsåren, aorta. Når klaffen åpner seg, trekker venstre hjertekammer seg sammen og sender blod ut i hovedåulsåren. Denne delen av hjertets syklus kalles systolen. Det dannes en trykkbølge der det maksimale trykket kalles systolisk blodtrykk som er det høyeste trykket som måles ved vanlig blodtrykksmåling.

Når muskulaturen i venstre hjertekammer slapper av, lukker aortaklaffen seg. Denne lukkingen gir en lyd som er andre hjertetone. Før neste trykkbølge kommer med neste åpning av klaffen, synker trykket i hovedpulsåren og det laveste trykket betegnes det diastoliske trykket, siden den delen av hjertets syklus kalles diastolen.

De vanlige komplikasjonene med aortaklaffen er enten at klaffen er for trang (aortastenose), eller at ventilen lekker når den er lukket (aortainsuffisiens). Dette gir dårligere pumpeeffekt av hjertet og kan bidra til hjertesvikt.

Aortastenose betyr at det er trangt for blodet som strømmer ut i hovedpulsåren. Dette gir turbulens i blodet som kan høres som en bilyd under systolen og derfor kalles «systolisk bilyd».

Aortainsuffisiens betyr at ventilen ikke er tett når den er lukket, slik at noe blod strømmer tilbake i venstre hjertekammer fra hovedpulsåren under diastolen. Denne strømmen gir også turbulens og gir en bilyd som kalles diastolisk bilyd.

Skifte av aortaklaffer som fungerer dårlig er en relativt vanlig operasjon.

Like ovenfor aortaklaffen, helt i begynnelsen av hovedpulsåra, er det små åpninger ut i hjertets kransarterier som forsyner mesteparten av hjertemuskelen med blod. Tilstopping av kransarteiene kan gi angina pectoris ellerhjerteinfarkt.