Vene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tversnitt av en vene, hvor man kan se klaffene som forhindrer tilbakeløp av blodet.

En vene (biologi) er en betegnelse på en blodåre som fører blodet fra mikrosirkulasjonen tilbake til hjertet. Blodet som transporteres er da oksygenfattig, og skal tilbake til hjertet og lungene for å få påfyll av oksygen før det igjen blir pumpet ut i kroppen via arteriene. Dette med unntak av lungevenene og navel-venen som transporterer oksygenert blod til hjertet fra henholdsvis lungene og ut fra morkaken.

Vener har en muskulatur i åreveggen som blir styrt av det autonome nervesystemet , noe som gjør at venene kan styre blodstrømmen tilbake til hjertet ved behov.

Venene i armer og ben er utstyrt med veneklaffer som sørger for at blodet strømmer i riktig retning. Ved bruk av muskulaturen i armer og ben vil seksjoner av vener mellom klaffene trykkes sammen og utvides. Dette pumper blodet oppover mot hjertet. Dersom man står helt stille og er i ferd med å besvime, er det fordi det er for lite blod til hjernen. Ved bruk av musklene i bena vil mye blod strømme oppover og besvimelsen unngås.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.