Anders Fridén

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Fridén
Født25. mars 1973[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Göteborg[2]
BeskjeftigelseSanger, komponist, plateprodusent Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Medlem avIn Flames
Dark Tranquillity
Passenger
Ceremonial Oath
Musikalsk karriere
SjangerMelodisk metal, alternativ metal, melodisk metalcore
InstrumentVokal
Aktive år1989–
PlateselskapNuclear Blast
IMDbIMDb
Anders Fridén på Commons

Anders Fridén (født 25. mars 1973 i Askim), fra Göteborg i Sverige er vokalist i metalbandene In Flames og Passenger.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fridén startet sin karriere som vokalist i Dark Tranquillity, som han var med på å opprette i 1989. Egentlig skulle han spille trommer i bandet, men når (Anders Jivarp) tok den plassen, så var det bare vokalen som sto ledig. I 1993 ga de ut albumet Skydancer.

Etter Skydancer sluttet Fridén i bandet for å holde på med andre ting enn musikk. Men allerede senere samme år, ble han med i det melodiske Death Metal-Bandet Ceremonial Oath. I Ceremonial Oath møtte han blant annet Jesper Strömblad, noe som fikk stor betydning for Fridéns karriere. I 1995 ga de ut albumet Carpet. Samme året spurte Jesper Strömblad, som han kjente fra Ceremonial Oath, om han ville bli med i In Flames. Fridén sa ja – noe som de andre i Ceremonial Oath likte dårlig. Mens Fridén mente at han kunne være en del av både In Flames og Ceremonial Oath, så ville de andre i bandet at Fridén skulle satse 100% på Ceremonial Oath. Men Fridén ble fristet av tilbudet til In Flames, og ble med i bandet på bekostning av Ceremonial Oath.

In Flames[rediger | rediger kilde]

I 1996, året etter at Fridén ble en del av bandet, ga de ut albumet The Jester Race. På denne platen skrev Niklas Sundin fra Dark Tranquillity alle tekstene, basert på et konsept han og Anders Fridén utviklet. Fridén selv var relativt dårlig i engelsk og han så ikke på seg selv som noen god låtskriver. Selve konseptet på denne platen handlet i hovedsak om to ting, som er linket til hverandre; Det ene handler om menneskers egoisme, at folk er alt for interessert i seg selv og sin egen karriere, istedenfor venner og familie. En annen ting er den metaforiske tanken om hvordan folk slutter og tenke, lar "maskinen" gjøre arbeidet, og etterhvert er det bare noen få stykker som vet hvordan maskinen fungerer og kanskje vil maskinen ta helt over.

De brukte samme løsning på 1997-utgivelsen Whoracle når det gjelder hvordan tekstene kom fram. Her har de ført konseptet videre, maskinen har tatt helt over, og verden går under.

I 1999 ga In Flames ut Colony. For første gang skrev Fridén alle tekstene selv. Han skrev de på svensk, før Sundin oversatte tekstene. Apokalypsen er nå slutt, og dette er da verden etter dens undergang. På In Flames' neste utgivelse, Clayman var tekstene blitt enda mer personlige og dystre, og det er ikke noe spesielt konsept rundt dette albumet, selv om alle låtene sirkler rundt hvordan Fridén ser verden rundt seg. Det var også første gang Fridén ikke brukte den såkalete Death-growlen, men en mye høyere, lysere tone, kalt screaming.

I 2002 ga bandet ut Reroute To Remain. Dette albumet har et noe annerledes lydbilde enn tidligere In Flames-album. Mange av de legendariske gitar-harmoniene var borte, de duellerende tvilling-gitarene forsvant, og der det før var melodiske riff var det nå sanger med harde riff og melodiske refrenger, ofte med «clean vokal». Fridén brukte vanlig vokal nesten like mye som screaming. Tekstene til Fridén på dette albumet, er igjen veldig personlige. Det neste albumet, Soundtrack To Your Escape fortsatte i samme stil. I 2006 ga In Flames ut det albumet Come Clarity. Dette albumet var et slags comeback for de melodiske tvilling-gitarene, med mye flere harmonier, dueller og soloer. Fridens clean-vokaler var tydelig improvisert, og man kunne oppleve en scream som til tider var svært aggressiv. Tekstene har på flere måter forandret seg, og handler på mange måter om det å bli eldre, og få perspektiv på livet. I april 2008 ga In Flames ut A Sense Of Purpose, igjen personlige tekster og igjen forandret Fridén vokalen. Mindre vanlig vokal enn på de tre foregående album, men med en mer melodisk screaming.

I juni 2011 kom et nytt In Flames album, tre året etter A Sense of Purpose; Sounds of a Playground Fading. Albumet er det tiende i rekken, og det første uten mannen som opprettet In Flames, Jesper Strömblad. Tekstene til Fridén er her inspirert av hvordan "vi mennesker bruker, og misbruker, jordas ressurser. Kanskje er vi i ferd med å ødelegge jorda. Hva om vi om noen år får beskjed om at vi bare har noen få år igjen å leve. Vil det endre vår væremåte mot hverandre? Vil vi bare gi f... i alt og alle, siden vi snart skal dø uansett, eller vil vi bli knyttet mer mot hverandre?". Det er dog ikke noe konseptalbum. Når det gjelder Fridéns vokal, så er den mindre aggressiv en noen gang. Han virker også mer komfortabel med clean-vokal. Samtidig bringer låta "A New Dawn" noen ganske "dype" screams, som kan minne om Fridéns vokaler fra drøye ti år tilbake. Albumet er som helhet, sett bort fra produksjonen, mer lik den gamle In Flames stilen, i form av mer melodiøs gitararbeid og en løsere låtoppbygging, enn hva de fire foregåene albumene har vært. Fridén har for øvrig growlet mer enn han noensinne har gjort live på den påfølgende turnéen etter Sounds of a Playground Fading .

Passenger[rediger | rediger kilde]

Under Whoracle-turneen spilte Niklas Engelin gitar i bandet. Engelin spilte da også i et band kalt Cliff. Fridén og Engelin fant ut at de hadde mye felles når det gjaldt musikksmak, og de fant ut at de ville bruke Cliff til å lage musikk som de sto for, og som var annerledes. De skiftet etterhvert navn til Passenger og i 2003 ga de ut et album med samme navn. Friden brukte veldig mye clean vokal på dette albumet. I 2004 startet de å spille inn et nytt album, men når de var ferdig følte de at det var noe som ikke var som det skulle, og droppet hele albumet. De siste årene har Fridén vært opptatt med In Flames, men har uttalt at han har lyst til å gjøre noe med Passenger en gang i fremtiden.

Produsenten Fridén[rediger | rediger kilde]

Fridén er også kjent som produsent, og så tidlidlig som i 1998 var Fridén med på å produsere Opeths tredje studioalbum, My Arms, Your Hearse. I 2004 produserte Fridén Calibans The Undying Darkness, og i 2007 Engels Absolute Design. Han var også med på å produsere Calibans album The Opposite from Within.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fridén er gift med Helena Lindsjö, og sammen har de en sønn og en datter.

Fridén en stor film-fan, spesielt Star Wars. Han samler på Whisky og musikk er en stor del av livet hans, også utenom In Flames. Han er produsent og han har uttalt at han hører mye på musikk for øvrig, og er genuint interessert.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Med Dark Tranquillity

  • 1989 – Enfeebled Earth (demo)
  • 1993 – Skydancer

Med Ceremonial Oath

  • 1995 – Carpet

Med Passenger

  • 2003 – Passenger
  • 2003 – «In Reverse» (singel)

Med In Flames

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Fridén&oldid=23170761»