USAs flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flaggratio: 10:19; kalles enten Stars and Stripes eller Old Glory

USAs flagg er både nasjonalflagget og statsflagget til USA. Flagget kalles vanligvis Stars and Stripes (Stjernebanneret på norsk) og mer sjeldnere Old Glory eller The Star-Spangled Banner. Old Glory ble brukt på mynter i 1830-årene, og var særlig nyttet i forbindelse med 48-stjernersversjonen som ble brukt mellom 1912 og 1959.

Loven om et eget amerikansk flagg ble vedtatt den 14. juni 1777, og i perioden fra uavhengighetserklæring fra Storbritannia den 4. juli 1776 var det vanligste flagget det såkalte Grand Union Flag som bestod av de tretten stripene med det britiske Union Jack i øverste venstre felt. Dette flagget ble første gang brukt den 3. desember 1775 og kalles ofte det første amerikanske flagg.

Siden kom stjerneflaggene, først et med en ring med 13 stjerner som deretter ble videreutviklet til dagens versjon med 50 stjerner. De hvite og røde stripene i dagens flagg symboliserer de første tretten statene som dannet republikken. De femti stjernene symboliserer de femti statene i unionen, én stjerne for hver stat. Dagens versjon har vært brukt siden 1960 etter at staten Hawaii ble opptatt som landets 50. delstat den 21. august 1959. Det er ikke slik at noen bestemt stjerne representerer en bestemt stat. Dersom flere stater blir tatt opp, er det mulighet for å tilføye flere stjerner i flagget.

Litteratur[rediger | rediger kilde]