Alexander von Mensdorff-Pouilly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexander von Mensdorff-Pouilly

Alexander greve av Mensdorff-Pouilly, fyrste Dietrichstein zu Nikolsburg (født 4. august 1813 i Coburg, død 14. februar 1871 i Praha) var en østerriksk statsmann.

Han stammet fra en opprinnelig lothringsk adelsslekt, som i 1818 ble opphøyet i østerriksk grevestand. Slekten het opprinnelig Pouilly etter en besittelse ved Saône, og emigrerte til Østerrike under den franske revolusjon. I Østerrike tok de navnet Mensdorff.

Alexander von Mensdorff-Pouilly var sønn av general Emanuel von Mensdorff-Pouilly (1777–1852) og prinsesse Sophie av Sachsen-Coburg-Saalfeld (datter av hertug Franz av Sachsen-Coburg-Saalfeld). Han var på morssiden søskenbarn både til dronning Victoria av Storbritannia og hennes ektemann Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. I 1829 trådte han inn i arméen, ble i 1836 rittmester, i 1844 major, kjempet i Italia og Ungarn med utmerkelse 1848-49, ble i 1849 oberst og i 1850 generalmajor.

I begynnelsen av 1851 ble han utnevnt til østerriksk kommissær i provinsen Schleswig-Holstein og i 1852 til østerriksk gesandt til St. Petersburg. Allerede i 1853 ble han hjemkalt, og bodde en tid i England. Han ble så utnevnt til brigadegeneral av det 7. armékorps og i 1858 til feltmarskalkløytnant. Under den polske oppstanden i 1863 var han generalguvernør i Galicia, og utmerket seg med energi og humanitet. 27. oktober 1864 ble han utnevnt til østerriksk utenriksminister. Som utenriksminister var han meget lojal mot keiseren og satte aldri egne synspunkter igjennom. Han la ned utenriksministervervet i november 1866 og ble i 1870 kommanderende general i Zagreb og deretter i Praha.

Han var gift med grevinne Alexandrine von Dietrichstein (f. 1824), arvingen til fyrst Joseph von Dietrichstein. Etter fyrstens død arvet han gjennom keiserlig diplom tittelen som fyrste av Dietrichstein til Nikolsburg.