Albins motgambit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 1. Etter 1.d4 d5 2.c4 e5

Albins motgambit er et spekulativt offer fra svart i den ellers solide sjakkåpningen dronninggambit. Åpningen defineres av trekkene

  • 1.d4 d5
  • 2.c4 e5 (diagram 1).

Åpningen ble første gang spilt mellom Cavollotti og Salvioli i en turnering i Milano i 1881. Likevel er åpningen oppkalt etter Adolf Albin som spilte dette forsvaret som svart i New York i 1893 mot Emanuel Lasker (hvit).

Idéen bak bondeofferet er at etter

  • 3.dxe5 d4

har svart en fremskutt bonde på d4, (som er sterkere enn det kan se ut til) som tar viktige felt som c3 og e3, og gir sjanser for et angrep. Ofte må hvit gi tilbake bonden, men oppnår gjerne en utmerket posisjonell stilling, og Albin spilles ikke så veldig ofte. Men selv om åpningen spilles sjelden av mesterspillere, synes den å være bedre enn sitt rykte. Alexander Morozevich har av og til brukt åpningen i verdensklasseturneringer inkludert Wijk an Zee[1] og Melody Amber[2]

Varianter[rediger | rediger kilde]

Lasker-fellen[rediger | rediger kilde]

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 2. Lasker-fellen. Etter femte trekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 3. Lasker-fellen. Etter niende trekk. (Svart har nå tre springere, etter den helt korrekte minorforvandlingen!)

En variant hvit bør unngå er forsøket på å bytte vekk den fremskutte d4-bonden med

  • 4.e3. Dette er et uforsiktig trekk. Vanligere og bedre er 4.Sf3.
  • 4. ... Lb4+
  • 5.Ld2 dxe3 (se diagram 2).
    • I databasen til Chessbase finnes det et parti som Lasker spilte (med svart) i 1899 i Moskva mot Blumenfeld, Boyarkow og Falk i konsultasjon som gikk slik videre: 6.Da4+ Sc6 7.Lxb4 Dh4 8.Se2 Dxf2+ 9.Kd1 Lg4 10.Sbc3 O-O-O+ 11.Ld6 cxd6 12.e6 fxe6 13.Kc1 Sf6 14.b4 d5 15.b5 Se5 16.cxd5 Sxd5 17.Dc2 Sb4 18.Sd1+ Sxc2 19.Sxf2 Td1 og hvit gir opp. Relativt best for hvit nå er 6.fxe3, som gir sort en liten fordel.[3]

Hvit kan ikke spille

  • 6.Lxb4?? fordi han da faller i Lasker-fellen, (oppkalt etter Emanuel Lasker),
  • 6. ... exf2+
  • 7.Ke2 (Etter 7.Kxf2 vinner svart dronningen med 7...Dxd1.)
  • 7. ... fxg1=S+! (det er viktig at forvandlingen skjer til springer slik at det kommer med sjakk, fordi etter
    • 7. ... fxg1=D? kunne hvit slippe unna med 8.Dxd8+)
  • 8.Ke1 (tvunget fordi 8.Txg1 Lg4+ vinner dronningen)
  • 8. ... Dh4+
  • 9.Kd2 Sc6 (se diagram 3) som vinner for svart. Dette er en svært uvanlig åpningsfelle da den inneholder en minorforvandling.

Hvit er i en håpløs situasjon. Trekkene

  • 10.Lc3 Lg4 fulgt av
  • 11. ... 0-0-0+ er knusende.

Tilbake til flere åpningsfeller

Spasskij-varianten[rediger | rediger kilde]

Istedet kan hvit forsøke seg på Spasskij-varianten 4.e4 da et en passant-slag må skje i neste trekk (etter 4...Lb4+ 5.Ld2 kan ikke svart spille 5...exf3). Trekket tillater imidlertid svart å beholde sin fremskutte bonde. Også mulig er 4.a3 for å stanse løpersjakken på b4.

Den vanligste fortsettelsen er 4.Sf3 der hvit satser på å legge press på den fremskutte men også noe utsatte d4-bonden med håp om å vinne den en gang i fremtiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Striking with the Albin Counter Gambit Chessbase
  2. ^ Anand loses to tail-ender Bareev Chessbase.
  3. ^ Encyclopedia of Chess Openings vol D.