Albert Bridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Albert Bridge
Trembling Lady [1]
Albert Bridge
Broen sett fra Battersea

Type: skråkabelbro, bjelkebro, hengebro
Sted: The Royal Borough of Kensington and Chelsea
Åpnet: 1873
Strekning: A3031
Lengde: 220 [2]
Bredde: 12,5 [2]
Krysser: Themsen
Materiale: smijern
Trafikk: 5.8 millioner kjøretøy pr år (2010)[3]
Geo. koor.: 51°28′56″N 0°10′00″VKoordinater: 51°28′56″N 0°10′00″V

Albert Bridge er en bro over Themsen i det sørvestlige London. Broen sto ferdig i 1873 og binder sammen området Battersea i sør med området Chelsea i nord. Nabobroene er Battersea Bridge i vest og Chelsea Bridge i øst. Albert Bridge er et landemerke i London, og en av byens flotteste broer.[4] Broen ble fredet i 1975.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Broen er oppkalt etter prins Albert, som også hadde den opprinnelige ideen om en bro på dette stedet.[1] I 1842 foreslo the Commissioners for Woods and Forests å bygge ut elvebredden ved Chelsea, for å frigjøre land og gi grunnlag for et mer effektivt veinett. En ny elvebredd kunne også brukes for byggingen av en bro. I 1864 vedtok Parlamentet at det skulle bygges en bro, men byggingen startet først i 1870. Tre år senere åpnet broen, som det hadde kostet 200 000 pund å bygge. Arkitekt var Rowland Mason Ordish, som også var involvert i utformingen av Royal Albert Hall og St. Pancras jernbanestasjon, begge i London.[1] Broen ble bygget som en skråkabelbro med to par pilarer hvilende på sylindre av støpejern fylt med betong. Etter hvert viste det seg at konstruksjonen ikke tålte tidens tann veldig godt, og broen ble senere modifisert og forsterket.

1800- og 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1878 ble broen kjøpt av the Metropolitan Board of Works, som umiddelbart undersøkte broens tilstand. Flere feil ble funnet, og i løpet av det neste tiåret ble flere utbedringer gjort. Selv etter utbedringene måtte det innføres en vektgrense på fem tonn.[6] Broen var blitt kjent som the Trembling Lady, siden den gynget når soldater marsjerte over den.[1] På 1950-tallet ønsket London County Council (LCC) å rive broen, og erstatte den med en bredere bro. Store protester, blant annet fra poeten og forfatteren John Betjeman, førte til at LCC skrinla planene om en ny bro.[1] På 1970-tallet var broen blitt så skjør at det måtte innføres en vektgrense på to tonn. LCC ønsket også å stenge broen for biltrafikk, og bare tillate fotgjengere og syklister på broen. Etter hvert ble forslaget forlatt, også denne gang på grunn av store protester. Den nye vektgrensen ble imidlertid stående. Omtrent samtidig bygde LCC to nye pilarer midt på broen, slik at den i dag hviler på tre par pilarer. På 1990-tallet fikk broen ny farge og den ble utstyrt med et prisvinnende lyssystem bestående av 4 000 halogenlyspærer.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter hvert viste det seg at vektgrensen på to tonn ikke ble respektert, og sommeren 2006 ble broen delvis stengt for restaureringsarbeider.[7][8] I 2008 ble broen vurdert med tanke på fremtidige restaureringer og fremtidig bruk.[9] I februar 2010 ble broen stengt for en planlagt periode på 18 måneder på grunn av restaureringsarbeider.[10] Høsten 2010 ble det igangsatt omfattende restaureringsarbeider på broen.[11] I desember 2011 gjenåpnet broen for biltrafikk, etter en toårs restaureringsperiode. Kostnadene var 7.2 millioner pund.[12][13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Cookson, Brian: Crossing the River. The History of London's Thames River Bridges from Richmond to the Tower (2006)
Roberts, Chris: Cross River Traffic. A History of London's Bridges (2005)

Se også[rediger | rediger kilde]