Aggression Replacement Training

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Agression Replacement Training (ART) er et program utviklet av Arnold P. Goldstein, Barry Glick og John C. Gibbs (Goldstein & Glick, 1988; Goldstein, Glick og Gibbs 1998/2000). Programmet er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv atferd hos barn og ungdom. I Norge er metoden nå i rask fremgang og har vært benyttet i barnehage, barneskole, ungdomsskole, barnevernsinstitusjoner, innen psykiatri og i arbeid med personer med Asperger syndrom og autisme.

ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland er det faglige knutepunkt for metoden i Norge. ART retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom som står i fare for å utvikle atferdsproblemer (primærforebyggende) og personer som har utviklet atferdsproblemer (sekundærforebygging av videre negativ utvikling). Det har imidlertid vist seg at også barn og ungdom med adekvat atferd kan dra stor nytte av treningen.

Hensikten med treningen er å bedre deltakernes evne til å fungere sosialt og redusere sinne. Treningen vektlegger å finne frem til handlingsalternativer som virker for hver enkelt, gjennom rollespillbasert trening. ART er et multimodalt program, som betyr at det inneholder komponenter som fokuserer på ulike aspekter ved sosial fungering. Følgende tre komponenter inngår i programmet: Sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og trening i moralsk resonnering.

Sosial ferdighetstrening[rediger | rediger kilde]

Sosial ferdighetstrening innebærer at deltakerne lærer seg å tenke og handle i trinnvise sekvenser. Hver ferdighet er inndelt i ulike trinn og deltakerne trener på for eksempel å gi komplimenter, takle kritikk og håndtere gruppepress ut fra disse trinnene. Metoden har 50 ferdigheter og man kan velge ut ferdigheter som skal trenes etter deltakernes behov. Treningen har likhetstrekk med all annen trening. Treneren demonstrerer og forklarer, deretter skal alle deltakerne øve seg på ferdigheten gjennom rollespill og konstruktive tilbakemeldinger, før de får i oppgave om videre trening hjemme.

Sinnekontrolltrening[rediger | rediger kilde]

Sinnekontrolltrening har til hensikt å gi barna og ungdommene redskap de kan ta i bruk for å ha selvkontroll når de blir sinte og øve inn ny sosialt akseptert atferd. Sinnekontrolltreningsprogrammet er først og fremst utviklet av Eva Feindler (Feindler, 1995) og fokuserer på både fysiologiske responser, kognitive prosesser og atferdsmessige responser.

Treningen går ut på at deltakerne lærer seg å identifisere sinneutløsere, sine egne sinnesignaler og ta i bruk teknikker for å dempe og få kontroll på sitt sinne.

Gjennom kognitive restruktureringsstrategier hjelpes deltakerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med en mer normalisert situasjonsforståelse. Deltakerne blir oppmuntret til å utvikle alternative tankemønstre / selvinstruksjoner som både bidrar til å redusere konflikten og å skape ”mental distanse” til sinneutløserne (Feindler et al., 2004 s 33).

Treningen søker å etablere nye prososiale handlingsmønstre som kan erstatte verbal eller fysisk aggresjon eller tilbaketrekking. Sinnekontrolltreningen fokuserer ikke bare på å få kontroll over sinnet, men at målet må være at de nye handlingsalternativene skal kunne gi bedre gevinst enn de gamle. Selvhevdelsesteknikker og kommunikasjonsferdigheter blir derfor en viktig del av programmet.

Moralsk resonnering[rediger | rediger kilde]

Trening i moralsk resonnering utgjør den verdimessige komponenten i ART. Moralske handlinger forutsetter at man på forhånd har vurdert hvilke konsekvenser handlingen vil ha også for andre personer og det sosiale fellesskapet. Å ha moralske verdier innebærer ikke bare å kunne gjengi hva som er riktig og galt, men også å forstå de dypere begrunnelser som ligger til grunn for valgene våre. Flere studier indikerer at mange ungdommer med atferdsvansker har en umoden eller forsinket utvikling på skalaer som indikerer evne til moralske vurderinger (Barriga, Morrison, Liau og Gibbs, 2000, Gregg, Gibbs og Basinger 1994). Det er også påvist sterk sammenheng mellom forsinket moralsk utvikling hos ungdommer og hjemmeforhold preget av straff, misbruk og forsømmelse (Hoffman 2000). Lawrence Kohlberg (Kohlberg 1963, Kohlberg 1984) beskrev seks ulike stadier som representerte utviklingen av evne til moralsk resonnering. Gjennom drøftinger av slike dilemmaer kan man bevege seg henimot mer modne resonneringer gjennom å få utfordret umoden moral og kognitive forvrengninger.

FamilieART[rediger | rediger kilde]

FamilieART programmet er utarbeidet av Robert Calame og Kim Parker ved Batshaw Youth and Family Center i Quebec, Canada. Programmet er bearbeidet og videreutviklet i et samarbeid mellom ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole og Lindøysenteret for barn og unge i Stavanger.

Hensikten er å øke sannsynligheten for at ny atferd generaliseres til hjemmet. Programmet er gruppebasert, der fire – åtte familier trener sammen gjennom familiediskusjoner, rollespill og konstruktive tilbakemeldinger. Programmet er strukturelt svært likt ART.

Erfaringene viser at samhandlingsmønstrene i familiene større grad endres, at barna får mer utbytte av ART-trening og at tilbakefall til gammel destruktiv atferd reduseres. Det foreligger imidlertid ingen effektstudier på programmet, men prosessen med å frembringe disse er i gang.

ART i Norge[rediger | rediger kilde]

ART har spredd seg som en grasrotbevegelse i Norge de siste 10 årene og i dag er det ART-grupper over hele landet. En stor del av æren for dette har ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole, UngdomsAlternativet i Sverige, Knut Gundersen, Børge Strømgren og Luke Moynahan.

Det fins om lag 5 000 trenere i Norge per i dag. ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland fungerer som et knutepunkt for ART-virksomheten i Norge. Flere forskningsartikler på bakgrunn av effektstudier av ART i Norge foreligger.[1][2]

ART-senteret tilbyr 8 dagers trenerkurs for ART-trenere og 3 dagers trenerkurs for familieART-trenere. Det gis også tilbud om 15 studiepoengs teorietisk eksamen for de som er godkjente ART-trenere. Skolen tilbyr 60 studiepoengs videreutdanning i trening av sosial kompetanse, hvor ART er det mest sentrale del. I tillegg er Høgskolen i Akershus en viktig aktør gjennom sin fordypning i ART som praksisstudie knyttet til fordypningsoppgave. Som en del av dette har HiAk gjort spennende prosjekter med ART-trening i fengsel.

ART anbefales som metode i arbeid med atferdsproblematikk på institusjoner og metoden er en del av MultifunC – modellen (Andreassen – 03)

Forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Helse- og sosialdirektoratet (Nordahl -06) konkluderte følgende i forhold tl ART. «Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Forskergruppen anbefaler ART til bruk på skolens ungdomstrinn i forhold til grupper som har utviklet eller står i fare for å utvikle problematferd. Brukt i primærforebyggende sammenheng bør programmet suppleres med skoleomfattende tiltak. »

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Goldstein et al. (1998/2000): Aggression Replacement Training. Champaign, Ill, Research Press/Aneby, KM Förlaget.
  • Gundersen, K., Michell Olsen, T. og Finne, J. (2005): ART – En metode for trening av sosial kompetanse. Trenermanual. Nærbø: Rogaland Høgskole.
  • Gundersen, K. & Moynahan, L. (2006): Nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Salmon, S. og Salte, R. Å. (2008): PEACE4KIDS – ART. Trening av sosial kompetanse med barn. Sandnes: Diakonhjemmet Høgskole Rogaland
  • Moynahan, L., Strømgren, B. & Gundersen, K. (red) (2005): Erstatt aggresjonen. Aggression Replacement Training og positive atferds- og støttetiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Goldstein, A.P. (1998): The Prepare Curriculum: Teaching Pro-Social Competencies. Champagne,Ill: Research Press.
  • McGinnis, E. og Goldstein, A. P. (1997): Skillstreaming the Elementary School Child. Champagne,Ill: Research Press.
  • McGinnis, E. og Goldstein, A. P. (1997): Skillstreaming the Adolescent. Champagne,Ill: Research Press.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gundersen, K. & Svartdal, F. (2010). Diffusion of treatment interventions: Exploration of "secondary" treatment diffusion. Psychology, Crime, and Law, 16, 233-249.
  2. ^ Langefeld, J., Gundersen, K. & Svartdal, F. (2011). Social competence as a mediating factor in reduction of behavioral problems. Scandinavian Journal of Educational Research.