Aegus (s.str.) eschscholtzi

Aegus (s.str.) eschscholtzi
hann
Nomenklatur
Aegus (s.str.) eschscholtzi (Hope & Westwood, 1845)
Synonymi
Aegus labilis (Westwood, 1864), Aegus laevicollis Saunders, 1854, Aegus linealis Didier, 1928
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Hjortebiller
Underfamilie		Lucaninae
Slekt		Aegus
Økologi
Habitat:		skog
Utbredelse:		Sørøst-Asia

Aegus (s.str.) eschscholtzi er formrik bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Utseende

En middelsstor (20-30 millimeter), avlang, noe flat, halvblankt brun til svart hjortebille. Hannen har stort, bredt hode og lange, nokså slanke, sigdformede kjever som oftest har én eller to tenner nær roten, ingen lenger ute. Som vanlig hos hjortebiller viser hanner av denne arten allometri, slik at store hanner har forholdsvis betydelig større hode og kjever. Hannens hode er nokså matt, middels grovt og spredt punktert i midten, noe grovere og tettere på sidene. Pannen er bredt, V-formet innskåret i midten. Hodet er ikke utvidet bak fasettøynene. Pronotum er avrundet rektangulært, mye bredere enn langt, litt innsnevret ved roten, i midten nokså blankt og glatt med grov, men ikke særlig tett punktering, oftest med en tettere punktert midtfure. Dekkvingene er jevnbrede med fine, skarpe punktstriper, kraftig punkterte ved roten og langs ytterkanten. Beina er brunsvarte. Hunnen er mindre enn hannen uten forstørret hode og kjever, kroppen er svært tett og kraftig punktert og nokså matt.

Levevis

Som de fleste andre hjortebiller lever larvene i morken, død ved.

Utbredelse

Arten er utbredt fra India i vest til Japan i øst. Den har tallrike former på ulike øyer i Japan.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
      • Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1806
        • Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1806
          • Stammen Aegini - omfatter bare én slekt:
            • Slekten Aegus MacLeay, 1819 – ca. 210 arter
              • Underslekten Aegus MacLeay, 1819 (i snever forstand)
                • Aegus (s.str.) eschscholtzi (Hope & Westwood, 1845) - delt opp i tallrike underarter
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi abei Ichikawa & Imanishi, 1976 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi asaii Murayama & Shimizu, 2004 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi doii Fujita, 2002 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi eschscholtzi (Hope & Westwood, 1845)
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi formosae Bates, 1866 - Taiwan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi fujitai Ichikawa & Imanishi, 1976 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi ishigakiensis Nomura, 1960
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi laevicolle Saunders, 1854 - sørlige Kina, noen ganger regnet som en egen art
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi linealis Didier, 1928 - India, Bhutan, Thailand, Laos, noen ganger regnet som en egen art
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi matsishitai Asai, 2001
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi mizunumai Ichikawa & Fujita, 1985 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi nakanei Ichikawa & Imanishi, 1976 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi ogasawarensis Okayima & Kobayashi, 1975 - Japan
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi saitoi Nagai, 2001
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi subnitidus Waterhouse, 1873 - Japan, noen ganger regnet som en egen art
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi tamanukii Ichikawa & Imanishi, 1976
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi taurulus Didier, 1928
                  • Aegus (s.str.) eschscholtzi taurus Boileau, 1899

Eksterne lenker

• Oversikt over artene
• Bildegalleri over en del underarter
• Bilde av en stor hann
• Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata