A priori og a posteriori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere». Innen filosofien epistemologi blir kunnskap delt inn i to områder, a priori og a posteriori. A priori er logiske konklusjoner fra sikre fakta,[1] det vil si den erkjennelsen som er oppnådd gjennom fornuften alene. A priori kommer altså før erfaringen. Immanuel Kant beskriver de transcendentale forutsetningene for all empirisk erkjennelse som a priori. A priori er beskrevet som de fornuftens erkjennelser som gjør empiri mulig. Begreper som tid og rom er a priori, fordi det ikke er mulig å gjøre en erfaring uten å anerkjenne disse. Det gir ikke mening å snakke om en begivenhet hvis den ikke har funnet sted i et rom, til en gitt tid.

I motsetning til a priori står a posteriori (latin: «fra det senere»), som er empirisk erkjennelse. Der a priori er noe eviggyldig som nødvendigvis alltid er sant, kan a posteriori endre seg med tiden, fordi forutsetningene for erfaringen endrer seg. Matematiske teorem, som Pytagoras' læresetning, er kunnskaper som inngår a priori, og ifølge enkelte filosofier er matematikk det eneste som kan bevises og være «sant».

Matematiske lover er også a priori, fordi de er allmenngyldige, og kommer før erfaringen. At 2 + 2 = 4 vet vi er sant, det er ikke en erkjennelse vi først må erfare oss til. Fysiske lover, derimot, er som regel a posteriori, ettersom vi ikke kan komme fram til dem ved hjelp av tenkning alene, men må ha empiriske data for å kunne formulere dem.

A priori kan innen vitenskapen bety en viten som man mener å ha uavhengig av empiriske undersøkelser. For eksempel utsagnet: «Alle ungkarer er ugifte menn». Det er unødvendig å utføre en spørreundersøkelse av ungkarer for å kontrollere deres sivilstatus. For å bekrefte , eller avkrefte, dette utsagnet må en trekke en konklusjon ut ifra definisjoner, premisser og forutsigelser. På den andre siden er utsagnet: «Alle ungkarer er lykkelige» en a posteriori-kunnskap som krever empiriske data, for eksempel i form av spørreundersøkelser, for å bekrefte utsagnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oxford Student's Dictionary, ISBN 978-0-19-431746-7