A.E. van Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alfred Elton van Vogt (født 26. april 1912 i Winnipeg i Canada, død 26. januar 2000 i Hollywood i California i USA) var en kanadisk-født Sciencefictionforfatter som skrev sine beste verker i science fiction- gullalderen. Mange av hans tilhengere ville ha nevnt ham blant gullalderens tre eller fire store. Tre av hans bøker kom ut på norsk i midten av 1950-årene, i tillegg til tre noveller som ble utgitt i antologien Himmelstorm i Lanterne science fiction og en novelle i antologien Super Nova i Nova serien.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hans karriere som forfatter startet som leverandør av stoff til kiosklitteratur, «pulp-magasiner», av typen «Det Sanne». Han bestemte seg raskt for å skifte til noe han likte bedre, og fikk sin første novelle inn i Astounding i juli 1939.(Black Destroyer)var inspirert av Charles Darwins The Origin of Species og skildrer en «Alien» som herjer med mannskapet i et romskip. Storyen ble en suksess og har inspirert til flere filmer. I 1950 ble storyen koplet med War of Nerves (1950), Discord in Scarlet (1939) og M33 in Andromeda (1943) til romanen The Voyage of the Space Beagle (1950).

I 1941 sa han opp jobben han hadde for det kanadiske forsvarsdepartementet for å skrive. Han skrev i løpet av kort tid et stort antall noveller. Disse ble i ettertid (1950- årene) satt sammen til romaner eller «Fixups» som han selv kalte dem. Uttrykket fikk utbredelse blant SciFi- litteraturkritikerne. Noen Fixups ble vellykkede som The War against the Rull mens andre ikke hang godt nok sammen, eksempelvis Quest for the Future.

En av de best kjente historiene fra denne tiden er Slan. Den handler om en 9- årig gutt som er en mutant og tilhører en gruppe han ikke vet om. Gruppen blir systematisk forfulgt av de «ekte» menneskene. Temaet særlig begavelse og ut-grupper går igjen i mange senere bøker.

I 1944 flyttet han til Hollywood, California. Han var da begynt å interessere seg for store totalomfattende kunnskaps- og analysesystemer i slekt med dagens. I hans aller første roman kaller han systemet «nexialisme» som brukes til å analysere romvesenets adferd. Dette førte til «General Semantics» og Alfred Korzybski. Han var også berørt av det som etter hvert kom fram om totalitære politistater i etterkrigstiden. Han skrev en roman med handling fra Folkerepublikken Kina, The Violent Man (1962). Bakgrunnsarbeidet, sa han selv, var å lese seg gjennom ca. 100 bøker fra og om Kina.

Etterhvert kom der tre bøker som blandet disse temaene. The World of Null-A og The Pawns of Null-A mot slutten av 1940-tallet, og Null-A Three tidlig i 1980-årene. Null-A, eller «non-Aristotelisk logikk» viser til evnen til intuitiv, induktiv tenkning i motsetning til reflekterende (innbetinget) deduktiv logikk.

I 1950-årene ble han en kort tid involvert i L. Ron Hubbards prosjekter og var frontfigur i Los Angelesområdet for dianetikken, den verdslige forløperen for scientologien. Han ble etter hvert uenig med Hubbard og trakk seg ut. Skrivningen stoppet da opp, noe han skyldte på sektmedlemmer som plaget og trakasserte ham. Det var da han laget Fixups som The Mixed Men (1952), The War Against the Rull (1959), The Beast (1963) og de to bøkene i Linnsyklusen. Han kom i gang med skrivingen igjen etter sterk støtte fra venner som blant annet Frederik Pohl. Han bodde i Hollywood til han døde av Altzheimers sykdom og da hjulpet av hans andre ektefelle Lydia Bereginsky.

Arbeidsmåten[rediger | rediger kilde]

Oppveksten i et mennonittisk samfunn (gren av anabaptister nær Gretna, Manitoba, synes å ha satt lite spor,siden han arbeidet for forsvarsdepartementet under deler av annen verdenskrig. Likevel kan hans innsikt i religion og religiøsitet ha hatt betydning senere i livet.

Hans skrivemetode sa han selv at han i stor grad hadde lært via bøkene til Thomas Uzzell om «How to – -». Når han kom til en komplikasjon eller løsning, brukte han å legge opp til om lag 800 ord på dette før handlingen fortsatte.

Han sa også at handlingene ofte kom til ham i drømmer. Han ordnet seg derfor med vekking hvert 90. minutt for å notere det han hadde drømt. Historiene hans har et preg av dette på godt og ondt, men i for eksempel The Book of Ptath som er en fantasy- roman klart til det gode.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1946 var van Vogt og hans første ektefelle, Edna Mayne Hull, «co-Guests of Honor»(hedersgjester) på den fjerde World Science Fiction Convention.

I 1980 fikk han Caspar Award (forløper til Canadas Aurora Award) for samlet produksjon. I 1995 fikk han Damon Knight Memorial Grand Master Award. I 1996 ble han ved to anledninger hedret ved at han fikk spesialpris for «seks årtier med gullalder- science fiction» av World Science Fiction Convention og han fikk plass som en av de fire første i Science Fiction and Fantasy Hall of Fame

Kritikk og ros[rediger | rediger kilde]

Kollegaen Philip K. Dick har sagt at det var van Vogts historier som fikk ham til å fatte interesse for sjangren. Det var for hans vedkommende formidlingen av noe som var større enn det hovedpersonene visste, at der foregikk noe mere enn det som sto skrevet.

En annen kollega (Paul Di Filipo) har skrevet at: «Van Vogt alltid visste nøyaktig hva han skrev. Der er knapt et unødig ord i historiene... Opplegget er et under av puslespillbiter som ofte ender i overraskelser og sjokk, ekte paradigmeskifter, som er av det vanskeligste for en forfatter – -.» Mens skribent og kritiker Damon Knight i 1945 skrev at «van Vogt er ingen gigant så ofte som det hevdes. Han er bare en pygme som bruker en kjempeskrivemaskin».

I gullalderen var ikke alle forfattere så nøye på detaljer av vitenskapelig karakter. Historien var viktigere. Likevel har van Vogts bøker blitt kanskje mere kritisert enn andre.

  • I Cosmic Encounter var ett resultat av et fremmed romskipshavari at temperaturen sank til minus 50 000 grader, altså langt under absolutt null.
  • Tittelen på samlingen M33 in Andromeda er ukorrekt: M33 er i Triangulum, mens M31 (Andromedatåken) er i stjernebildet Andromeda
  • Novellen Vault of the Beast er et poeng det «høyeste primtall». Allerede i den greske antikken ble det vist at primtallrekken er uendelig.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Slan (1946)
  • The Weapon Makers (1947)
  • The Book of Ptath (1947)
  • The World of Null-A (1948)
  • The House That Stood Still (1950)
  • Masters of Time (1950)
  • The Voyage of the Space Beagle (1950) Norske titler: Den store planetferd (del 1) og Operasjon «Evighet» (del 2)
  • The Weapon Shops of Isher (1951) Norsk tittel: Fange av tiden Gyldendals fremtidsromaner(1954 eller -55)
  • The Mixed Men (1952), også kjent som Mission to the Stars. Novellen med samme navn ble utgitt på norsk som: Overmenneskene Gyldendals fremtidsromaner (1954)
  • The Universe Maker (1953)
  • Planets for Sale (1954) (med Edna Mayne Hull)
  • The Players of Null-A (1956) aka The Pawns of Null-A
  • The Mind Cage (1957)
  • Empire of the Atom (1957)
  • Siege of the Unseen (1959)
  • The War against the Rull (1959)
  • Earth's Last Fortress (1960)
  • The Wizard of Linn (1962)
  • The Violent Man (1962)
  • The Beast (1963)
  • The Twisted Men (1964)
  • Rogue Ship (1965)
  • The Winged Man (1966)
  • Moonbeast (1969)
  • The Silkie (1969)
  • Children of Tomorrow (1970)
  • Quest for the Future (1970)
  • The Battle of Forever (1971)
  • More Than Superhuman (1971)
  • The Darkness on Diamondia (1972)
  • Future Glitter (1973)
  • The Man with a Thousand Names (1974)
  • The Secret Galactics (1974); aka Earth Factor X
  • Supermind (1974)
  • The Anarchistic Colossus (1977)
  • The Enchanted Village (1979) (chapbook)
  • Renaissance (1979)
  • Cosmic Encounter (1980)
  • Computerworld (1983)
  • Computer Eye (1983)
  • Null-A Three (1985)
  • To Conquer Kiber (1987)

Samlinger[rediger | rediger kilde]

  • M33 in Andromeda (1943)
  • Out of the Unknown (1948) (med Edna Mayne Hull)
  • Away and Beyond (1952)
  • Destination: Universe! (1952)
  • The Far-Out Worlds of A. E. van Vogt (1956)
  • Monsters (1965)
  • The Van Vogt Omnibus (omnibus – 1967)
  • The Sea Thing and Other Stories (1970)
  • The Proxy Intelligence and Other Mind Benders (1971)
  • The Van Vogt Omnibus 2 (omnibus – 1971)
  • The Book of Van Vogt (1972)
  • Far Out Worlds of Van Vogt (1973)
  • The Three Eyes of Evil Including Earth's Last Fortress (1973)
  • The Best of A. E. van Vogt (1974)
  • The Gryb (1976) (med Edna Mayne Hull)
  • Pendulum (1978)
  • The Best of A. E. van Vogt 1949-1968 (1979)
  • Lost: Fifty Suns (1979)
  • The Best of A E van Vogt 1940-1948 (1979)
  • Futures Past: The Best Short Fiction of A.E. Van Vogt (1999)
  • Essential A.E. van Vogt (2002)

Ikke-sciencefiction[rediger | rediger kilde]

  • The Hypnotism Handbook (1956) (med Charles Edward Cooke)
  • The Money Personality (1975)
  • Reflections of A. E. Van Vogt: The Autobiography of a Science Fiction Giant (1979)
  • A Report on the Violent Male (1992)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]