2S19 Msta
2S19 «Msta-S» (russisk: Мста, navngitt etter elven Msta) er en selvgående 152,4 mm haubits designet av Sovjetunionen. Den kom i tjeneste i 1989 som en etterfølger til 2S3 Akatsija. Kjøretøyet er basert på et T-80-chassis, men er drevet av en T-72 dieselmotor. Navnet Msta er etter elven Msta i Russland.
Utvikling[rediger | rediger kilde]
Msta er en moderne haubits designet for distribusjon enten som en upansret haubits som må flyttes med traktor eller lastebil, eller monteres i pansret kjøretøy som selvdrevet artilleri. Dagens produksjon av taua modell er benevnt Msta-B, mens selvdrevet modell er Msta-S (også kjent under GRAU-indeks 2S19).
Utvikling av 2S19 starta i 1980 under navnet Ferma Prototypen ble kjent som Ob'yekt 316. 2S19 i standardversjon består av et semi-automatisk leggingsystem 1P22, en automatisk lader, et ABC-vern system, passiv nattsyn for sjåføren, et dosarblad, en røykgenerator og 81mm røykraketter, 1V116 intercom system og en 16 kW generator AP-18D. I 2008 bestilte det russiske forsvaret en forbedret modell med et automatisert ildkontrollsystem.
2S19 kan avfyre følgende typer ammunisjon: HE (24.7 km), HEAT-FS, røyk, kjemiske, taktiske, kjernefysiske, belysning og cargoammunisjon (ICM). OR Laserstyrt «Krasnopol» (9K25 system) kan også lanseres, og dessuten en kortere versjon av «Krasnopol-M» som passer inn i den automatiske ladaren.
Msta-S ble brukt i Krigen i Donbass av den ukrainske hæren og russiskstyrte separatister som overtok minst ett slikt våpen under konflikten.[1] Både Msta-B og Msta-S har blitt benyttet av den Ukrainske hær under Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[2]
2S19 Msta vil etter hvert antagelig bli erstattet av 2S35 Koalitsija-SV.
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
Msta-S spesifikasjoner oppgitt av produsent
- Skuddvidde:
- 29 km base-bleed"
- 36 km rakett-assistert
- Skuddtakt: 6-8 skudd per minutt
- Våpen-elevasjon: -4° til +68°
- Våpen-travers: 360°
- Distribusjonstid: 22 minutt
- Avdelingsammunisjon: 50 granater
Varianter[rediger | rediger kilde]
- 152 mm haubits 2A65 - en slept versjon av samme haubits.
- 1K17 Szhatie - en «laserstridsvogn» væpna med et batteri av lasere ment å deaktivere optoelektroniske systemer; bruker Msta-S understell og tårn.
- 2S19M1 (2000) - Forbedret versjon med automatisk leggesystem og GLONASS.
- 2S19M2 «Msta-SM» (2013) - Forbedret versjon utstyrt med et nytt automatisk ildkontrollsystem som øker studdtakten. Digitale elektroniske kart er i (2012) tilgjengelige.
- 2S19M1-155 (2006) - 155mm eksport-versjonen av 2S19M1, utstyrt med et L/52 røyr.
- 2S27 «Msta-K» - Hjulvariant (K = kolyosnij), basert på et 8x8 lastebilchassis. Det var flere ulike prototyper, inkludert en som er basert på en KrAZ-ChR-3130 og to basert på Ural-5323 (med og uten tårn).
- 2S30 «Iste» - ein forbedret versjon, prototype.
- 2S35 «Koalitsiya-SV» - Prosjektet for et nytt artillerisystem for de russiske landstyrkene (SV = sukhoputnije vojska). Tidlige prototyper var på et 2S19 chassis med endra tårn, og utstyrt med en over-og-under dobbel automatladet 152mm haubits. Utviklinga av denne varianten ble etter hvert valgt bort til fordel for et helt nytt artillerisystem som brukte samme benevning.[3]
Msta-S-haubitsere har blitt brukt av den ukrainske hæren og av pro-russiske separatister i krigen i Donbass.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. desember 2014. Besøkt 15. august 2017.
- ^ «Ukrainian Airborne Brigade soldiers use captured Russian Msta-S ACS». Militarnyi (engelsk). Besøkt 10. juni 2023.
- ^ http://www.janes.com/article/50896/new-russian-heavy-armour-breaks-cover%7Cbesøksdato=25 [død lenke] November 2015
- ^ (PDF) http://armamentresearch.com/Uploads/Research%20Report%20No.%203%20-%20Raising%20Red%20Flags.pdf.