Østre Baray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Østre Baray (khmer: បារាយខាងកើត) er en nå tørrlagt baray, eller kunstig vannreservoar, ved Angkor i Kambodsja, som går i retning øst-vest og ligger like øst for veggene som omga den gamle hovedstaden i Khmerriket, Angkor Thom. Den ble bygget rundt år 900 i kong Yasovarmans regjeringstid. Barayen fikk vann fra Kulenplatået gjennom Siem Reap-elven, og darayen var den nest største i Angkorområdet. Den var rundt 7150 meter lang og 1740 meter bred, og kunne holde nær 50 millioner kubikkmeter vann. Arbeidet og organiseringen som var nødvendig for å konstruere den var svimlende: Dens diker inneholder omtrent 8 millioner kubikkmeter fyllmasse.

Stener med påskrifter som markerer byggingen av barayen har blitt funnet på alle fire hjørnene av den. Den ble opprinnelig kalt Yashodharatataka, etter sin konge som beordret byggingen.

Lærde er delt i synet på hensikten med denne og andre barayer. I følge noen teorier holdt de vann til vanning, men ingen inskripsjon er funnet å nevne en slik funksjon. Andre teorier sier at barayer først og fremst tjente et symbolsk formål i kambodsjansk religiøst liv, som et bilde på skapelsens hav som omgir Merufjellet, de hinduistiske guders hjem.

Østre Baray i dag inneholder ikke vann; bønder dyrker avlinger på bredden. Men den er fortsatt godt synlig på satellittbilder. I midten av barayen er Østre Mebon tempel, som ligger på en forhøyning som var en øy i de dager da barayen inneholdt vann.

Koordinater: 13°26′51″N 103°55′18″Ø