Éamonn Ceannt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Éamonn Ceannt

Éamonn Ceannt (født Edward Thomas Kent den 21. september 1881, død 8. mai 1916) var en irsk nasjonalist. Han spilte en sentral rolle i påskeopprøret, og ble henrettet for dette.

Ceannt ble født i Glenamaddy i Ballymore i grevskapet Galway, noe nord på Irlands vestkyst, som en av syv barn. Hans far arbeidet i Royal Irish Constabulary, og da han gikk av med pensjon i 1892 flyttet familien til Dublin.

Den unge Ceannt ble interessert i den nasjonalistiske bevegelsen. Han gikk inn i Gaelic League, skiftet til den irske formen av navnet sitt, og lærte seg å spille uilleannfløyte så godt at da pave Pius X besøkte Irland med en gruppe eldre irske prester som hadde levd i eksil opptrådte Ceannt for paven. Av yrke var han regnskapsfører for Dublin Corporation (det vil si byadministrasjonen).

Omkring 1913 gikk han inn i Irish Republican Brotherhood (IRB), og han ble en av grunnleggerne av Irish Volunteers. Som en av de som var medlem av begge organisasjoner ble han med i planleggingen av påskeopprøret i 1916, og som medlem av IRBs militære råd ble han en av de syv som signerte påskeproklamasjonen. Han ble kommandant for 4. bataljon av Volunteers, og ble under opprøret stasjoner ved South Dublin Union og Marrowbone Lane Distillery med i overkant av hundre mann under sin kommando. Hans nestkommanderende var Cathal Brugha og W.T. Cosgrave. Enheten ble involvert i harde kamper, men overgav seg ikke før de mottok kapitulasjonsordren fra Pádraig Pearse. Ceannts stilling var en av bare to som ikke ble tatt før overgivelsen; den andre var Eamon de Valeras stilling ved Boland's Mill.

Ceannt ble satt i Kilmainham fengsel, og stilt for krigsrett hvor han ble dømt til døden. Han ble henrettet ved skyting den 8. mai 1916, 34 år gammel.