Åtte klanger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åtte klanger (kinesisk: 八音; pinyin: Bāyīn, W.-G.: Pa-yin) er et klassifiseringssystem for musikkinstrumenter som oppstod under det vestlige Zhou-dynasti i Kina. Systemet er også kjent i noen andre østasiatiske land, som i Japan og Korea.
Det omfatter et bredt spekter av strengeinstrumenter, blåseinstrumenter og slaginstrumenter, og det organiserende prinsipp er det byggemateriale som tradisjonelt ligger til grunn.
- Metall (jīn), f.eks. klokkene zhōng og bó
- Stein (shí), f.eks. klangsteinen qìng og klangsteinspillet biānqìng
- Silke (sī), f.eks. de sitarlignende klimpreinstrumentene qin og se samt Erxian (tostrengers strykeinstrument).
- Bambus (zhú), f.eks. de lange og korte fløytene xiao og chí
- Kalebass (páo), f.eks. munnorglene sheng og yu
- Leire (tǔ), f.eks. fløyten xun og leirgongen fou
- Lær (gé), f.eks. trommene táo og léigǔ
- Tre (mù), f.eks. slagkassen zhu og slaginstrumentet yu
Det finnes også kinesiske instrumenter som ikke passer inn i systemet.