Åkersnelle
| Åkersnelle | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Equisetum arvense L. |
| Norsk(e) navn: | Åkersnelle, Kjerringrokk |
| Hører til: | sneller, karsporeplanter, karplanter, landplanter |
| Habitat: | veikanter, eng og kulturmark |
| Utbredelse: | sirkumpolar |
Åkersnelle eller kjerringrokk (Equisetum arvense) er én av totalt 18 arter av sneller (Equisetum), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av Sphenopsida, som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver.
Åkersnellen er meget vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 20 cm, og danner buskaktige klynger. Den skilles fra skogsnelle ved at stenglene enten er fertile/fruktbare (uten blader) eller sterile/ufruktbare (med blader). De fruktbærende stenglene er også mer varierte i farge ved at «leddene» er mørkere og at den i toppen har et mørkere gråbrun sporeaks. Dessuten har skogsnelle om sommeren sterkt forgreinete bladstilker, det har ikke engsnelle.
Om våren er stengelen 15-25 cm høy og nesten en halv cm tykk, med 8 eller fler grove skjellblader rundt stilken i kver krans. Om våren er bladgreinene knapt synlige og ikke forgreinet, men når sporene er spredd visner vårstengelen. Greinene erlitt hengende både på vår- og sommerstenglene. Sommerstengelen er gjerne 20-40 cm høy, men bare 3 mm tykk og meget ru i konsistensen.
På den ufruktbare stengelen står kranser av blader ut i hvert «ledd» av stengelen, og i likhet med skogsnellens blader henger også engsnellens nedover, eller noe mer utover.
Planten har sporeformering.
