«Sleipner» (kanonbåt) (1878–1935)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Sleipner» i Kiel, 1895

Kanonbåten «Sleipner» er kalt marinens første, moderne, havgående krigsfartøy. Båten ble sjøsatt 20. mai 1878. Skipet var byggenummer 56 fra Carljohansværn Værft i Horten.

«Sleipner» hadde et deplasement på 720 tonn og 90 manns besetning. Båten hadde både seil (skonnertrigg) og dampmaskin og kunne med full seilføring + maskin gjøre opptil 13,4 knops fart. For maskin alene var toppfarten 12,7 knop.

Hovedbestykningen var

  • 1 26 cm bakladekanon,
  • 1 15 cm bakladekanon og
  • 1 undervanns baugrør for Whitehead torpedoer.

«Sleipner» var det første fartøyet i marinen som var bestykket med Whiteheadtorpedoer.

«Sleipner» ble ombygd i 1900. Skonnertriggen ble fjernet. Båten ble så benyttet som kadettfartøy. Fra 1915 fungerte skipet som losjifartøy og fra 1921 til 1932 depotfartøy for Marinens flyvevesen og flyveskole. Skipet ble utrangert og hugget opp i 1935.