«Garm» (1913)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Garm» (1913)
Garm (1913).jpg
Karriere
Type Jager
Klasse Draug-klassen.
Verft Carljohansværns Værft i Horten.
Kjølstrekking Ukjent.
Sjøsatt 27. mai 1913
Operativ -
Skjebne Senket av tyske bomber ved Bjordal, om ettermiddagen den 26. april 1940.
Søsterskip «Draug», «Troll»
Tekniske data
Deplasement 578 tonn utrustet, ca. 500 som lett skip.
Lengde 69,2 m
Bredde 7,3 m
Dypgang 2,9 m
Framdrift 2 stk. Germania dampturbiner, 8000 I.HK ved 720 omdreininger (til forskjell fra sine søsterskip som hadde triple expansion dampmaskiner). Fart: 27 knop.
Rekkevidde - n. mil
Pansring -
Bestykning 6 stk 76 mm kanoner
3 stk. torpedokanoner.
Mannskap 76 mann
Fly -

«Garm» var en jager i tjeneste for den Norske Marinen, fra 1913-1940. «Garm» ble bestilt sammen med «Draug» og «Troll», alle identiske. Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for tregt for oppgaven det var bygget for: nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten, altså en torpedobåtjager, og samtidig opptre som et torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – Draug-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, i følge kildene, mer manøvrerbare enn det «Valkyrjen» var.

Ved krigsutbruddet lå «Garm» ved Herdla, en øy nordvest av Bergen. «Garm» fikk ordre om å forsøke å ta seg til Hjeltefjorden, for å torpedere den tyske invasjonsstyrken som snek seg innover fjorden. Dette lyktes ikke – «Garm» ble selv beskutt så heftig fra den tyske krysseren «Königsberg», at skipssjefen valgte å trekke seg ut av kampen. «Garm» fikk ingen skader, men trakk seg altså tilbake, og seilte i stedet til Askvold, hvor den ankom kvelden 9. april. «Garm» ble beordret inn Sognefjorden, hvor den ble senket ved sin stasjon utenfor Bjordal om ettermiddagen, den 26. april 1940. Tyske bombefly slapp nærmere 30 bomber fra rundt 500 meters høyde mot jageren, og en av bombene traff «Garm» direkte. Dette utløste en voldsom eksplosjon, og jageren sank etter kort tid.

Søsterskip[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814-1914 Aschehoug 1914.
  • Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg.