Ganglieceller: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Automatisk formattering |
Mer om de lysfølsomme gangliecellene. |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
En '''gangliecelle''' (også kalt '''gangliocytt''') er en type [[nevron]] som finnes i [[øyet]]s [[netthinne]]. Gangliecellene mottar visuell informasjon fra [[fotoreseptor]]er via ulike mellomliggende celler, så som [[bipolar celle|bipolare celle]]r, [[amakrincelle]]r og [[horisontal celle|horisontale celle]]r. [[Akson]]ene i netthinnens ganglieceller er [[myelin|myelinerte]]. De myelinerte delene finnes på utsiden av selve øyet. Disse aksonene utgjør [[synsnerve]]n og står hovedsakelig i forbindelse med [[lateral geniculate nucleus]] (LGN) i [[hjerne]]n. |
En '''gangliecelle''' (også kalt '''gangliocytt''') er en type [[nevron]] som finnes i [[øyet]]s [[netthinne]]. Gangliecellene mottar visuell informasjon fra [[fotoreseptor]]er via ulike mellomliggende celler, så som [[bipolar celle|bipolare celle]]r, [[amakrincelle]]r og [[horisontal celle|horisontale celle]]r. [[Akson]]ene i netthinnens ganglieceller er [[myelin|myelinerte]]. De myelinerte delene finnes på utsiden av selve øyet. Disse aksonene utgjør [[synsnerve]]n og står hovedsakelig i forbindelse med [[lateral geniculate nucleus]] (LGN) i [[hjerne]]n. |
||
1-2% av gangliecellene inneholder det lysfølsomme pigmentet [[melanopsin]]. Disse cellene har ikke med synet å gjøre men sender informasjon om (dags)lys til [[SCN]],<ref>{{Kilde www |url=http://biologi.uio.no/plfys/haa/zoologi/immun.pdf |tittel=Fysiologi hos dyr og mennesker |besøksdato=2007-11-19 |forfatter= |etternavn=Aarnes |fornavn=Halvor |forfatter_url= |utgivelsesdato= |dato= |år=2003, oppdatert 2006 |måned= |format=PDF |verk= |utgiver=Universitet i Oslo |sider=Side 33 |sitat= }}</ref> kroppens hovedklokke, og kan fungere selv hos blinde. Informasjonen styrer og justerer |
1-2% av gangliecellene inneholder det lysfølsomme pigmentet [[melanopsin]]. Disse cellene har ikke med synet å gjøre men sender informasjon om (dags)lys til [[SCN]],<ref>{{Kilde www |url=http://biologi.uio.no/plfys/haa/zoologi/immun.pdf |tittel=Fysiologi hos dyr og mennesker |besøksdato=2007-11-19 |forfatter= |etternavn=Aarnes |fornavn=Halvor |forfatter_url= |utgivelsesdato= |dato= |år=2003, oppdatert 2006 |måned= |format=PDF |verk= |utgiver=Universitet i Oslo |sider=Side 33 |sitat= }}</ref> kroppens hovedklokke, og kan fungere selv hos blinde. Informasjonen styrer og justerer |
||
* fasen og perioden på [[døgnrytme]]n slik at den er i takt med døgnet i naturen, |
|||
* størrelsen på [[pupill]]en, og |
|||
* aktivitetsnivå og [[Det endokrine system|endokrin]] funksjon.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Hatori M, Le H, Vollmers C, Keding SR, Tanaka N, et al. | tittel= Inducible Ablation of Melanopsin-Expressing Retinal Ganglion Cells Reveals Their Central Role in Non-Image Forming Visual Responses | publikasjon= PLoS ONE | språk= engelsk | utgivelsesår= 2008| bind= 3 | nummer= 6 | side= | url= http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0002451 | doi= doi:10.1371/journal.pone.0002451 | pmid=| kommentar= }}</ref> |
|||
==Referanser== |
==Referanser== |
Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 18:45
Ganglieceller | |||
---|---|---|---|
MeSH | D012165 |
En gangliecelle (også kalt gangliocytt) er en type nevron som finnes i øyets netthinne. Gangliecellene mottar visuell informasjon fra fotoreseptorer via ulike mellomliggende celler, så som bipolare celler, amakrinceller og horisontale celler. Aksonene i netthinnens ganglieceller er myelinerte. De myelinerte delene finnes på utsiden av selve øyet. Disse aksonene utgjør synsnerven og står hovedsakelig i forbindelse med lateral geniculate nucleus (LGN) i hjernen.
1-2% av gangliecellene inneholder det lysfølsomme pigmentet melanopsin. Disse cellene har ikke med synet å gjøre men sender informasjon om (dags)lys til SCN,[1] kroppens hovedklokke, og kan fungere selv hos blinde. Informasjonen styrer og justerer
- fasen og perioden på døgnrytmen slik at den er i takt med døgnet i naturen,
- størrelsen på pupillen, og
- aktivitetsnivå og endokrin funksjon.[2]
Referanser
- ^ Aarnes, Halvor (2003, oppdatert 2006). «Fysiologi hos dyr og mennesker» (PDF). Universitet i Oslo. s. Side 33. Besøkt 19. november 2007. Sjekk datoverdier i
|dato=
(hjelp) - ^ Hatori M, Le H, Vollmers C, Keding SR, Tanaka N; m.fl. (2008). «Inducible Ablation of Melanopsin-Expressing Retinal Ganglion Cells Reveals Their Central Role in Non-Image Forming Visual Responses». PLoS ONE (engelsk). 3 (6). doi:doi:10.1371/journal.pone.0002451 Sjekk
|doi=
-verdien (hjelp).
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.