Nucleus suprachiasmaticus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «SCN»)
xxx

Nucleus suprachiasmaticus (SCN) eller kroppens biologiske klokke er en klynge nevroner som befinner seg i den frontale delen av hypothalamus, og har noe med søvn-våken-regulering å gjøre. Nucleus suprachiasmaticus sender cirkademisk informasjon til andre deler av hjernen.

Den biologiske klokka sørger for at alle de biologiske prosessene i kroppen vår følger samme rytme, som for eksempel søvn-våkenhet, temperaturregulering, matinntak, hormonregulering og så videre.[1]

Klokka styres av klokkegener som bygges opp og brytes ned i et bestemt tempo, og danner en indre rytme som justeres av ytre miljøfaktorer (zeitgebers), som for eksempel lys. På denne måten tilpasser vi oss det ytre miljøet vi lever i.[1]

Nucleus suprachiasmaticus kan ha sammenheng med det grusomme lidelsen klasehodepine. En norsk doktoravhandling hevder at,

dersom klasehodepine har en sammenheng med den biologiske klokka, blir det et viktig spørsmål om det er klokka i seg selv som er forstyrret, eller om det er normale svingninger i klokka som medfører unormale responser andre steder i hjernen. En mulig sammenheng er at den indre klokka er i utakt med det ytre miljøet, såkalt circadian desynkronisering. Et enkelt eksempel på en slik mismatch er jet lag. Ved Nordlandssykehuset har vi gjort flere studier på periodisitet, søvn og kronobiologi ved klasehodepine.

Hilde Karen Ofte, 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]