Narciso Clavería y Zaldúa: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 18: | Linje 18: | ||
'''Den filippinske kalender:''' Helt siden 1521 var Filippinene èn dag bak kalendrene for [[Asia]], [[Europa]] og [[Amerika]]. Da [[Ferdinand Magellan]] seilte vestover for omseile jordenm mistet han noen sekunder hver dag. Han dro samme retning som solen, og holdt på døgnrutmen men uten at de ble gjort noen endring av dato. Selv ble han drept på Filippinene før reisen var omme og datofestingene fra den tiden tenkte ikke på ukedags- eller datojusteringer. Da spanjolene kom tilbake - samme reiseretning - førti år etter, foetok de heller ingen dagsjustering. Denne feilen i filippinsk datoregning hadde vært kjent i århundrer, men var ikke blitt rettet opp. Til slutt ble det Clavería og erkebiskopen av Manila som ble enige om å fjerne tirsdagen 31. desember 1844 fra den filippinske kalender. Slik ble dagen etter mandag 30. desember 1844 etterfulgt av onsdag 1. januar 1845.<ref name="Jernegan"/> |
'''Den filippinske kalender:''' Helt siden 1521 var Filippinene èn dag bak kalendrene for [[Asia]], [[Europa]] og [[Amerika]]. Da [[Ferdinand Magellan]] seilte vestover for omseile jordenm mistet han noen sekunder hver dag. Han dro samme retning som solen, og holdt på døgnrutmen men uten at de ble gjort noen endring av dato. Selv ble han drept på Filippinene før reisen var omme og datofestingene fra den tiden tenkte ikke på ukedags- eller datojusteringer. Da spanjolene kom tilbake - samme reiseretning - førti år etter, foetok de heller ingen dagsjustering. Denne feilen i filippinsk datoregning hadde vært kjent i århundrer, men var ikke blitt rettet opp. Til slutt ble det Clavería og erkebiskopen av Manila som ble enige om å fjerne tirsdagen 31. desember 1844 fra den filippinske kalender. Slik ble dagen etter mandag 30. desember 1844 etterfulgt av onsdag 1. januar 1845.<ref name="Jernegan"/> |
||
'''Filippinske etternavn:''' Etternavn var ikke del av de filippinske navnesystemer, og de vokste frem etterhvert. Siden Legazpis' daager hadde imidlertid noen filippinere og deres familier begynt å benytte etternavnssystemet, og sa benyttet spanske navn og etter spansk navnekonvensjon ved ekstaskap og for barn. Men det var ikke blitt universelt slik, og dessuten var det heller ikke uvanlig at systemet ble inkonsekvent gjennomført. Det ble også såpatt fritt frem at det ble - etter kolonialadministrasjonsadministrasjonens smak - alt for mange som tok navn av type ''de los Santos'', at etternavnene hadde ressusert nytteverdi. Men de aller fleste hadde ingen etternavn. |
|||
===Filippinske etternavn=== |
|||
Etternavn var ikke del av de filippinske navnesystemer, og de vokste frem etterhvert. Siden Legazpis' daager hadde imidlertid noen filippinere og deres familier begynt å benytte etternavnssystemet, og sa benyttet spanske navn og etter spansk navnekonvensjon ved ekstaskap og for barn. Men det var ikke blitt universelt slik, og dessuten var det heller ikke uvanlig at systemet ble inkonsekvent gjennomført. Det ble også såpatt fritt frem at det ble - etter kolonialadministrasjonsadministrasjonens smak - alt for mange som tok navn av type ''de los Santos'', at etternavnene hadde ressusert nytteverdi. Men de aller fleste hadde ingen etternavn. Denne forvirringen motiverte generalguvernør Claverìa til den 21. november 1849 å dekreter utsende en lang navnekatalog med lister over spanske og lokalforankrede etternavn - ''[[Catálogo alfabético de apellidos]]'' - til de regionale administratorer. Disse listene ble da etter forskjellige utvalgsprosedyrer sendt ut til byene, og det ble da de katolske sogneprester som fikk i oppgave å sørge for at etternavnene kom i bruk. Det skjedde i praksis både når folk kom for å presenmtere sine barn for dåp, men også ved at man oppsølke eeller innkaltye samiliers og sleklters øverste for at de skuiller velge, eller få navn tildelt. I noen regioner fant man ut at man kunne geografisk markere hvor en familie bodde, ved å tildele hver by etternavn som begynte på samme bokstav.<ref name="Jernegan"/> På Panay ble det for eksempel slik at etternavn som begynte på bokstenen '''A''' ville tildeles folk som bodde i [[Alimodian]] mens navn på '''M''' ble gitt til dem som bodde i [[Miagao]]. (Etter hvert som folk flyttet på seg, kunne man til en viss grad ut fra navnet også ha en formening om før de kom fra.) |
|||
Denne forvirringen motiverte generalguvernør Claverìa til den 21. november 1849 å dekreter utsende en lang navnekatalog (61.000 navn) med lister over spanske og lokalforankrede etternavn - ''[[Catálogo alfabético de apellidos]]'' - til de regionale administratorer.<ref>{{cite web|last1=Querubin|first1=Pablo|title=Family and Politics: Dynastic Persistence in the Philippines|url=https://0d7619fa-a-62cb3a1a-s-sites.googlegroups.com/site/pabloquerubin/RDPaper_QJPS_Revised_wTables.pdf?attachauth=ANoY7cpjPgE3aDr2lrh2XaOuHJ8ORRCYU0hRpEE_B67GGch0FVn8ONQ2NbIsqXv_ia1uEZp-al2iEj88IZSP-pP2SNCaJYywlJxd8iqMuBST1hIdDdaJyxx5Q1HhkuvO49dC-wmAYU6YTd8-Bo7L7hJFB-X9E4744bRwT5LECrWWAdu4bjHYFvzuYVc8CR5BAkHbS48RzhBImr_tbThWskg0NkviGKIZrgwfxxU4_O1UC67UaPAVm2s%3D&attredirects=0|accessdate=13. februar 2017|date=oktober 2015}}</ref> Disse listene ble da etter forskjellige utvalgsprosedyrer sendt ut til byene, og det ble da de katolske sogneprester som fikk i oppgave å sørge for at etternavnene kom i bruk. Det skjedde i praksis både når folk kom for å presenmtere sine barn for dåp, men også ved at man oppsølke eeller innkaltye samiliers og sleklters øverste for at de skuiller velge, eller få navn tildelt. I noen regioner fant man ut at man kunne geografisk markere hvor en familie bodde, ved å tildele hver by etternavn som begynte på samme bokstav.<ref name="Jernegan"/> På Panay ble det for eksempel slik at etternavn som begynte på bokstenen '''A''' ville tildeles folk som bodde i [[Alimodian]] mens navn på '''M''' ble gitt til dem som bodde i [[Miagao]].<ref>http://www.positivelyfilipino.com/magazine/how-filipinos-got-their-surnames www.positivelyfilipino.com: How Filipinos got their Surnames. Lest 16. januar 2020</ref> Etter hvert som folk flyttet på seg, kunne man til en viss grad ut fra navnet også ha en formening om før de kom fra. (Etter 150 år med tildels meget migrasjon er systemet synlig: Den katolske kirke i Norge har i 2020 oversikt over 24 medlemmer født i Miagao og 8 barn av disse - 17 av dem har fortsatt etternavn eller pikenavn eller matronym på ''M''). I andre regioner reserverte man '''A''' til provinshovedstaden, '''B''' til større byer, og '''C''' og andre til andre steder.<ref>{{cite book|last1=Miguel|first1=Yolanda Martínez-San|title=Coloniality of Diasporas: Rethinking Intra-Colonial Migrations in a Pan-Caribbean Context|date=2014|publisher=Springer|isbn=9781137413079|page=203|url=https://books.google.com.ph/books?id=Z0hvBAAAQBAJ&pg=PA203|accessdate=13. februar 2017|language=en}}</ref> |
|||
'''Dampskip:''' Den spanske marines første dampdrevne skip som krysset regulært i filippinske farvann var skipene ''Magallanes'', ''Elcano'' og ''Reina de Castilla''. De ble anskaffet fra [[London]] i 1848. De var av stor verdi for det ble nå mulig å innhente og oppbringe de raske sjørøverfarkostene som [[moroene]] brukte på sine raid fra sør til kystlandsbyer lenger nord i øyriket.<ref name="Jernegan"/> |
|||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 13:20
.jpg)
Narciso Clavería y Zaldúa (catalan: Narcís Claveria i Zaldua; født 2. mai 1795 i Gerona i Spania, død 20. juli 1851 i Madrid) var en spansk offiser som var generalguvernør på de filippinske øyer fra 16. juli 1844 til 26. desember 1849.
Under sin tid på Filippinene bestrebet han seg på å gi kolonien en regjering som var like velfungerende som det moderne Spania hadde. Han reiste meget rundt i provinsene for å sette seg inn i filippinernes behov. Han fremmet jordbruket, forbedret Manilas gater og forsteder, og lyktes med å bringe landet stor fremgang.[1] Han ble gitt tittelen Greve av Manila.[2][3] Flere rekke byer er oppkalt etter ham: Claveria i provinsen Misamis Oriental, Claveria på Masbate og Claveria i Cagayan.[4]
Liv og virke=
Bakgrunn
Narciso Claverías far var artilleriobersten og guvernøren Antonio María Clavería Portu, (Real Cuerpo de Artillería y Gobernador Militar y Político de Huesca) og moren var María Jesús de Zaldúa Murrieta, som var av baskisk bakgrunn. Han begynte som seksårig guttunge på et skoleløp rettet mot det militære: Småskole ved Academia Militar fra november 1801 og tidlig i skoleløpet med faglif tyngdepunkt innen artilleriet.
I 1831 giftet han seg med Ana de Berroeta Villar, som også kom fra en offisersfamilie.
=Militær
Han steg til de høyere grader. Han ble medlem av den spanske generalstaben i 1838, oberst i 1839, og ble Capitán General for militærdistriket Navarra (1840) og Capitán General for militærdistriktet Aragón (1844) y gobernador, capitán general y presidente de la Audiencia de Filipinas (1844).[5]
Filippinene
Han ble generalguvernør for Filippinene 16. juni 1844.
Den filippinske kalender: Helt siden 1521 var Filippinene èn dag bak kalendrene for Asia, Europa og Amerika. Da Ferdinand Magellan seilte vestover for omseile jordenm mistet han noen sekunder hver dag. Han dro samme retning som solen, og holdt på døgnrutmen men uten at de ble gjort noen endring av dato. Selv ble han drept på Filippinene før reisen var omme og datofestingene fra den tiden tenkte ikke på ukedags- eller datojusteringer. Da spanjolene kom tilbake - samme reiseretning - førti år etter, foetok de heller ingen dagsjustering. Denne feilen i filippinsk datoregning hadde vært kjent i århundrer, men var ikke blitt rettet opp. Til slutt ble det Clavería og erkebiskopen av Manila som ble enige om å fjerne tirsdagen 31. desember 1844 fra den filippinske kalender. Slik ble dagen etter mandag 30. desember 1844 etterfulgt av onsdag 1. januar 1845.[1]
Filippinske etternavn: Etternavn var ikke del av de filippinske navnesystemer, og de vokste frem etterhvert. Siden Legazpis' daager hadde imidlertid noen filippinere og deres familier begynt å benytte etternavnssystemet, og sa benyttet spanske navn og etter spansk navnekonvensjon ved ekstaskap og for barn. Men det var ikke blitt universelt slik, og dessuten var det heller ikke uvanlig at systemet ble inkonsekvent gjennomført. Det ble også såpatt fritt frem at det ble - etter kolonialadministrasjonsadministrasjonens smak - alt for mange som tok navn av type de los Santos, at etternavnene hadde ressusert nytteverdi. Men de aller fleste hadde ingen etternavn.
Denne forvirringen motiverte generalguvernør Claverìa til den 21. november 1849 å dekreter utsende en lang navnekatalog (61.000 navn) med lister over spanske og lokalforankrede etternavn - Catálogo alfabético de apellidos - til de regionale administratorer.[6] Disse listene ble da etter forskjellige utvalgsprosedyrer sendt ut til byene, og det ble da de katolske sogneprester som fikk i oppgave å sørge for at etternavnene kom i bruk. Det skjedde i praksis både når folk kom for å presenmtere sine barn for dåp, men også ved at man oppsølke eeller innkaltye samiliers og sleklters øverste for at de skuiller velge, eller få navn tildelt. I noen regioner fant man ut at man kunne geografisk markere hvor en familie bodde, ved å tildele hver by etternavn som begynte på samme bokstav.[1] På Panay ble det for eksempel slik at etternavn som begynte på bokstenen A ville tildeles folk som bodde i Alimodian mens navn på M ble gitt til dem som bodde i Miagao.[7] Etter hvert som folk flyttet på seg, kunne man til en viss grad ut fra navnet også ha en formening om før de kom fra. (Etter 150 år med tildels meget migrasjon er systemet synlig: Den katolske kirke i Norge har i 2020 oversikt over 24 medlemmer født i Miagao og 8 barn av disse - 17 av dem har fortsatt etternavn eller pikenavn eller matronym på M). I andre regioner reserverte man A til provinshovedstaden, B til større byer, og C og andre til andre steder.[8]
Dampskip: Den spanske marines første dampdrevne skip som krysset regulært i filippinske farvann var skipene Magallanes, Elcano og Reina de Castilla. De ble anskaffet fra London i 1848. De var av stor verdi for det ble nå mulig å innhente og oppbringe de raske sjørøverfarkostene som moroene brukte på sine raid fra sør til kystlandsbyer lenger nord i øyriket.[1]
Referanser
- ^ a b c d Jernegan, Prescott Ford (1905) "A short history of the Philippines: for use in Philippine schools". pp. 232-234. D. Appleton and Company, New York.
- ^ "Repertorio General. Indice Alfabetico de los principales vecinos de Madrid con indicacion de sus domicilios", p.115. Imprenta de J. Martin Alegria, Madrid, 1852.
- ^ Real decreto concediendo el título de Castilla con la denominación de conde de Manila, vizconde de Clavería, para sí, sus hijos y sucesores legítimos á D. Narciso Clavería, gobernador y Capitán general de las islas Filipinas. Gaceta de Madrid. no. 4980, 03/05/1848, pg. 2. (BOE-A-1848-2189)
- ^ (2009-03-28). "Brief History of Claveria". Lakay-Lakay, Official Claveria Website. Retrieved on 2011-06-03.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnHistoria - ^ Querubin, Pablo (oktober 2015). «Family and Politics: Dynastic Persistence in the Philippines» (PDF). Besøkt 13. februar 2017.
- ^ http://www.positivelyfilipino.com/magazine/how-filipinos-got-their-surnames www.positivelyfilipino.com: How Filipinos got their Surnames. Lest 16. januar 2020
- ^ Miguel, Yolanda Martínez-San (2014). Coloniality of Diasporas: Rethinking Intra-Colonial Migrations in a Pan-Caribbean Context (engelsk). Springer. s. 203. ISBN 9781137413079. Besøkt 13. februar 2017.
Litteratur
- Luque Talaván, Miguel (1997): «Narciso Clavería y Zaldúa: gobernador y capitán general de las Islas Filipinas», i Revista Complutense de Historia de América 23: 209-246. ISSN 1132-8312.