Kimi Ga Yo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Tholme (diskusjon | bidrag)
lintfix
Tagg: 2017-kilderedigering
Mycomp (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Kimi Ga Yo, (君が代)''', ''Herskerens tidsalder'', er [[Japan]]s offisielle [[nasjonalsang]], og var det uoffisielt inntil [[1999]]. Den er skrevet på [[Waka]]-form, en gammel japansk diktform fra [[Heian-perioden]]. Forfatteren er ukjent.
'''Kimi Ga Yo''', (君が代, ''Herskerens tidsalder''), er [[Japan]]s offisielle [[nasjonalsang]], og var det uoffisielt inntil [[1999]]. Den er skrevet på [[Waka (poesi)|waka]]-form, en gammel japansk diktform fra [[Heian-perioden]]. Forfatteren er ukjent.


== Tekst ==
== Tekst ==
Linje 33: Linje 33:
Det er en teori at denne teksten en gang var et kjærlighetsdikt. Før i tiden trodde japanere at kampesteiner vokste fram fra småstein slik en stikling blir til et tre, og det reflekteres i diktet.
Det er en teori at denne teksten en gang var et kjærlighetsdikt. Før i tiden trodde japanere at kampesteiner vokste fram fra småstein slik en stikling blir til et tre, og det reflekteres i diktet.


I 1869 valgte [[Oyama Iwao]] og andre militære offiserer i [[Satsuma]] Kimi Ga Yo til nasjonalsang og fikk [[England|engelskmannen]] John William Fenton til å skrive musikk til det. Men grunnet lav popularitet ble den forlatt i [[1876]]. Den nåværende melodien ble komponert av [[Hayashi Hiromori]] i [[1880]].
I 1869 valgte [[Oyama Iwao]] og andre militære offiserer i [[Satsuma]] Kimi Ga Yo til nasjonalsang og fikk [[England|engelskmannen]] John William Fenton til å skrive musikk til det. Men grunnet lav popularitet ble den forlatt i [[1876]]. Den nåværende melodien ble komponert av Yoshiisa Oku og Akimori Hayashi, Hiromori Hayashis sønn, under Hiromori Hayashis ledelse. Tyske Franz Eckert lagde et firestemming korarrangement av det og skrev en sats for blåseinstrumenter. Denne nye nasjonalsangen ble oppført for første gang i forbindelse med [[Mutsuhito|Keiser Meijis]] bursdag [[3. november]] [[1880]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=kn86DwAAQBAJ&pg=PA82&lpg=PA82&dq=kimigayo+eckert&source=bl&ots=mVP44Sxo9l&sig=auB8lb945p7azHGNHSEavq4eo48&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi39769xIzcAhUGgbwKHaDAD3EQ6AEIfjAP#v=onepage&q=kimigayo%20eckert&f=false|tittel=Transnational Encounters between Germany and Korea: Affinity in Culture and Politics Since the 1880s|etternavn=Cho|fornavn=Joanne Miyang|etternavn2=Roberts|fornavn2=Lee M.|dato=2017-10-15|utgiver=Springer|isbn=9781349952243|språk=en}}</ref>

== Referanser ==
<references/>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 10:23

Kimi Ga Yo, (君が代, Herskerens tidsalder), er Japans offisielle nasjonalsang, og var det uoffisielt inntil 1999. Den er skrevet på waka-form, en gammel japansk diktform fra Heian-perioden. Forfatteren er ukjent.

Tekst

Kimi Ga Yo


Kimi ga yo wa
chiyo ni,
yachiyo ni
sazare ishi no,
iwao to narite,
koke no musu made.

Måtte herskerens tidsalder

fortsette i tusen,
åtte tusen generasjoner,
inntil steiner
vokser til kampesteiner,
dekket av mose.

君が代は
千代に
八千代に
細石の
巌となりて
苔の生すまで

Det er en teori at denne teksten en gang var et kjærlighetsdikt. Før i tiden trodde japanere at kampesteiner vokste fram fra småstein slik en stikling blir til et tre, og det reflekteres i diktet.

I 1869 valgte Oyama Iwao og andre militære offiserer i Satsuma Kimi Ga Yo til nasjonalsang og fikk engelskmannen John William Fenton til å skrive musikk til det. Men grunnet lav popularitet ble den forlatt i 1876. Den nåværende melodien ble komponert av Yoshiisa Oku og Akimori Hayashi, Hiromori Hayashis sønn, under Hiromori Hayashis ledelse. Tyske Franz Eckert lagde et firestemming korarrangement av det og skrev en sats for blåseinstrumenter. Denne nye nasjonalsangen ble oppført for første gang i forbindelse med Keiser Meijis bursdag 3. november 1880.[1]

Referanser

  1. ^ Cho, Joanne Miyang; Roberts, Lee M. (15. oktober 2017). Transnational Encounters between Germany and Korea: Affinity in Culture and Politics Since the 1880s (engelsk). Springer. ISBN 9781349952243. 

Eksterne lenker